Kakke og DeMonica - Tryne (EP)

Jeg er nok litt på overtid når det kommer omtalen til denne EP-en, men man venter aldri for lenge på noe godt. Jeg hørte dette bandet i forbindelse med Karnival Korpus sin slippfest, og jeg har faktisk tenkt en del på hvordan jeg skulle skildre denne musikken.

Kakke og DeMonica er noe så særegent som en duo bestående av en gitarist, og en trommeslager. Duoen består av Kine Johnsen (vokal/gitar) og Monica Ruud (Trommer/backing vokal). Kine Johnsen har en kraftfull vokal som virkelig får kjørt seg igjennom en konsert, og Monica Ruud behandler trommene som om hun ikke har gjort noe annet i sitt liv.
Monica Ruud er blind og i den anledning så har jeg faktisk lest om henne før, og det var først når jeg skulle “google/grave” til denne omtalen at jeg kom på det. Monica Ruud er nemlig den damen som jobber med å få overført tegneserien NEMI til lydbok, og hva blir vel kulere enn det? Ikke for å spore meg helt av musikken, men du kan leser mer om det her, og her. Ja jeg er litt NEMI-fan, så har jeg sagt det å.

Det er ikke alltid så enkelt å skulle omtale musikk som ikke befinner seg i en klar musikalsk bås, og man ønsker gjerne å trø så riktig som mulig ovenfor artisten også. Hvis jeg så skal driste meg ut på en slags kategorisering av Kakke og DeMonica sin Ep TRYNE, så må det bli en slags pønka-prog-rock.
Det serveres også en blanding når det kommer til norsk/engelsk på språksiden, vel å merke ikke i samme låt.
Det er neppe noen tvil ihvertfall at disse to har funnet hverandre, og etter å ha sett de live så kan jeg si de er samspilte også.

Ep-en har 5 låter, og av disse så har jeg vel låten “Losing time” som min største favoritt. Mye av det ligger i vokalbruken til Kine Johnsen, og ikke minst så er melodien mer min gate. Du har et varierende tempo, og på de rolige partiene så får virkelig stemmen til Kine bære låten frem. Jenta har jo en fantastisk stemme,  man får lett tanker mot artister som Gunnhild Sundlie på det myke. Mens skal man bedømme hele hennes register så får jeg lyst å slenge navn som Patti Smith i hatten også . Flott låt med spennende melodi variasjoner.

Hør “Loosing time” her

www.youtube.com/watch?v=JO7hxFScyC8

“Psykoterror” er den andre låten som jeg synes utpreget seg, og her begynner det med ganske heftig musikalsk intro. Den litt følsomme vokalen oppå det tunge lydbildet er en herlig kombinasjon, og når refrenget slår ut så må du bare tromme med.

Kakke og DeMonica jobber for tiden med et helt album, og det skal bli spennende å høre hva de kan få til med en hel skive.

Sjekk ut Kakke og DeMonica på facebook, og ikke minst på deres urørt, myspace, nettside

Høydepunkter: Losing Time, Psykoterror, Bjørnen

Norsk Råkk - Pløyd mark

Jeg ligger nesten alltid etter på omtaler for tiden, og en cd jeg absolutt skulle ha omtalt for en god stund siden er Norsk Råkk sin “pløyd mark”

Norsk Råkk består av Erlend Foss (gitar), Jonas Kjærnsrød (trommer), Torstein Eriksen (bass/vokal) og Axel Gjerstad Hjelme (keyboard). Norsk Råkk sitt mål er å ivareta og videreføre den stolte arven etter band som Kjøtt, The Aller Værste og ikke minst Jokke.

Norsk Råkk leverer til tider en spennende blanding av pønk-ska-rock greie, og jeg sitter igjen med følelsen av å ha funnet en gammel tape fra lamon. Lydbilde er passe rufsete, og akkurat slik det bør være på en slik utgivelse. Det er mye råvarer som leveres av Norsk Råkk, og det er flere av låtene som faller i smak på plata.

Det ligger liksom et litt gammelt sus over musikken deres, og da sitter du igjen med inntrykk av at de har oppnådd det de ville. De har jo sin egen greie, og du finner nok neppe noen store vokale høydepunkt på denne pønkplata. Lurer litt på om det er derfor Torstein Eriksen kaller seg bassist før vokalist Men for all del han har en stemme som kler låtene, og man kan neppe forlange mer i denne sjangeren.

www.youtube.com/watch?v=rXMuCT_YZE4

Litt morsomt at jeg har vært innom hele 3 album i denne kategorien i år, og jeg er imponert over det som kommer ut av nye ting innenfor pønk. (ref Honningbarna, Ronny Pøbel og nå Norsk Råkk)

Favoritter på albumet må bli Priapus, Vis dem hvem du er og Er du god nok.

Honningbarna - La alarmane gå

Jeg er jo gjerne den typen som styrer litt unna i starten når ting er “hypet” opp i øst og vest. Jeg mener selvsagt ikke at Honningbarna er oppskrytt, de er bare veldig omtalt i alle kanaler.
Jeg har da veldig lett for å sjekke ut noe annet i mens, også tusle forsiktig bort til albumet når ting har roet seg litt. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjør slikt med noen artister, men det bare blir sånn.

Honningbarna sitt album “La alarmene gå” er et helt okei album i mine ører, og jeg synes absolutt de har gjort seg fortjent til oppmerksomhet.
Jeg synes denne sjangeren punkrock leveres slik den skal leveres, med en vokalist du faktisk hører hva han synger. De har mange fete driv, og hvis rockefoten din klarer å holde seg stille igjennom hele albumet da er du neppe særlig glad i rocka musikk.

Det faktum at de tørr å gjøre cover på mitt elskede Raga Rockers sin “Noen å hate” er jo imponerende, og de våger virkelig å fylle store sko. Selvsagt så vil det aldri nærme seg herlige Michael Krohn, men de gjør sin greie å gir låten en ny vri. De gjør ingen skamme på låten det skal de ha.

Det er unge mennesker med masse energi, og etter en glimrende plate av Ronny Pøbel også i år så synes jeg norsk punkrock står fjellstøtt.

Mine favoritter må bli Den Gylne Middelvei (herlig fet oppbygging med gitarer, trommer, bass fyyyyy faaaaa….) og selvsagt “Noen å hate” fordi det er låten sin det

Jeg er så heldig at jeg kan tilby deg å høre hele albumet “La alarmene gå” til Honningbarna her, og barna får betalt for det til og med.

Besøk gjerne Honningbarna her http://honningbarna.no/

Ronny Pøbel - Staten er ei fitte

Ronny Pøbel
Ronny Pøbel er klar med sitt fjerde album “Staten er ei fitte”, og den noe alkohol-glade mannen fra Gjøvik dykker nå ned i den tyngste og tøffeste delen av sitt liv.
Bandet Ronny Pøbel spiller pønk og består av Ronny Pøbel på vokal, Dan Thunderbird på bass, Chris Damien Døkk på gitar og Citrus Minus på trommer.

Staten er ei fitte
“Staten er ei fitte” er et sårt album for Ronny Pøbel i forhold til barndom og livet han har levd. Barndommen var preget av mye fyll og krangling i hjemmet, og tittellåten “Staten er ei fitte” er et spark mot staten. Ronny ble som 10-åring  hentet ut av hjemmet sitt av politiet og satt på barnehjem i 2 år, dette gjenspeiler seg i låten.

Albumet preges jo ganske så mye av fyll, og hele 11 låter av 14 har noe med “drekking” å gjøre. Tror nok ikke Ronny er helt ute på vidda når det antydes at han har litt problemer med alkoholen nei.
Låtene kommer i små doser, og det synes jeg er helt greit. Dette er så intenst at man faktisk puster ut litt i mellom låtene, og jeg kjenner på kroppen at det faktisk hadde gjort seg med en halvliter. Dette er musikk som er skapt for konsert, og man skal stå helt opp i scenen med halvliteren og bli spyttet på av vokalisten. Man skal være fanget i en folkemasse som unisont hopper opp og ned og synger med på tekstene. Ja tekstene er faktisk skapt for allsang, de er så korte og enkle.

Musikken er helproff til fingerspissene, og hvert et riff vitner om dyktige musikere. Det kan alltid strides om Ronny har en pen sangstemme, og du kan vel si at til pønk så er vel det neppe noe krav heller.
Det er tre låter som skiller seg ut til meg, og det er Drekka leilighet, Drekkevenner og Imponert. Sistnevnte låt så er det uten tvil melodien jeg har sansen for.

Som gammel gutt fra lademoen, og ja det het ikke svartlamon når jeg bodde der så faller Ronny Pøbel i smak. Dette er enkle tekster som faktisk kan tolkes enkelt, og jeg kan kjenne meg igjen i noe av det fra min ungdomstid.

Staten er ei fitte anbefales til alle oss som har en pøbel i oss.

Albumet slippes 15. Januar og det er slippfest på John Dee i Oslo samme dag.

Besøk www.ronnypobel.com for mer informasjon.

VG
Det faktum at Stein Østbø i VG kan skrive følgende rundt album tittelen forbauser meg “Her finnes heller ingenting som kan forsvare platens brutale tittel, annet enn at vi mistenker Ronny Pøbel for å gi Staten skylden for at alkohol er så dyrt i Norge.” Kanskje på tide at Stein spretter seg en øl, og faktisk leser presseskriv også?

PS: bare det at jeg får skrive fitte i en omtale vil garantert gi meg noen ekstra besøkende på bloggen, takk Ronny

Hør smakebiter fra Staten er ei fitte

SuperMonkey sendte inn en bra promopakke

SuperMonkey vet å markedsføre seg, de sendte over denne mappen med diverse. Her var det deres album SuperMonkey både i Norsk og Kinesisk utgave, ett hefte som dekket det meste av hva gutta hadde gjort de siste åra, og ikke minst en del bilder.
Men er innholdet viktig? Vel innholdet på albumet falt mest i smak, og det var vel ønsket fra SuperMonkey også vil jeg tro.
Jeg hadde mine tidlige barneår på Lademoen i Trondheim, også kjent som Svartlamon i tidligere nyere tid. Føler at mye av punk arven i Trondheim stammer derfra, derfor så har punk sjangeren alltid hatt en slags hjemmefølelse for min del.

SuperMonkey spiller punk på måten jeg føler punk skal spilles, har nevnt dette før at punk band som bare står å brøler blir litt feil for meg. Hadde jeg ikke hørt navnet til vokalist Thomas Ådland så hadde jeg vært sikker på at dette var et britisk punkband, Thomas har utrolig lik stemme og aksent  som Johnny Rotten fra Sex Pistols. Det er ikke helt likt i forhold til at Thomas blir litt renere og harmonisk, litt mer soft

Låten “Tonight” er en låt som jeg falt for, god melodilinje, bra solo, godt refreng.
“Pod song” har et jævli bra driv, skikkelig gi faen holdning i fremførelse, deilig punk.
Du må heller ikke gå glipp av låten med den fengende navnet “Jesus Left James By the Piano But Janey Kept On Singing”, priceless tittel.

SuperMonkey er et album jeg vil anbefale til de fleste som liker musikk, har du fordommer mot punk så kan SuperMonkey være en fin plass og starte. Se på det som en slags myk innførelse i punkens verden, du slipper å bli ”føkka” av noen som ikke kan faget.

SuperMonkey har også opparbeidet seg et rykte som et hardtslående liveband som alltid leverer et meget bra musikalsk og visuellt show. Du har muligheten til å oppleve de i Oslo i April, også skal de turnere i Kina i Juli og August hvis du befinner deg der. Se deres Myspace side for konserter.

Besøk SuperMonkey på Myspace eller på SuperMonkey.no

Goldenboy spiller folkelig pønk som har tatt vare på basisen i pønken, gode melodier, god flyt og en rød tråd igjennom hele albumet.Goldenboy passer like godt til fest som til tafsing på dama på gutterommet. Noen harde pønkere vil vel kalle dette pusepønk, men jeg vil kalle det kvalitetsmusikk som er bedre en de to siste albumene til Greenday.

“all outta words” er en av mine mange favoritter på denne platen, den har en god melodi, og et fengede refreng. Toke har en meget god vokal som passer godt til sjangeren.
Dette er et album du ikke kommer til å bli lei av, løp å kjøp.

Favoritter:
all outta words
suspense of being scared
one more

www.myspace.com/goldenboy