Kakke og DeMonica - Tryne (EP)

Jeg er nok litt på overtid når det kommer omtalen til denne EP-en, men man venter aldri for lenge på noe godt. Jeg hørte dette bandet i forbindelse med Karnival Korpus sin slippfest, og jeg har faktisk tenkt en del på hvordan jeg skulle skildre denne musikken.

Kakke og DeMonica er noe så særegent som en duo bestående av en gitarist, og en trommeslager. Duoen består av Kine Johnsen (vokal/gitar) og Monica Ruud (Trommer/backing vokal). Kine Johnsen har en kraftfull vokal som virkelig får kjørt seg igjennom en konsert, og Monica Ruud behandler trommene som om hun ikke har gjort noe annet i sitt liv.
Monica Ruud er blind og i den anledning så har jeg faktisk lest om henne før, og det var først når jeg skulle “google/grave” til denne omtalen at jeg kom på det. Monica Ruud er nemlig den damen som jobber med å få overført tegneserien NEMI til lydbok, og hva blir vel kulere enn det? Ikke for å spore meg helt av musikken, men du kan leser mer om det her, og her. Ja jeg er litt NEMI-fan, så har jeg sagt det å.

Det er ikke alltid så enkelt å skulle omtale musikk som ikke befinner seg i en klar musikalsk bås, og man ønsker gjerne å trø så riktig som mulig ovenfor artisten også. Hvis jeg så skal driste meg ut på en slags kategorisering av Kakke og DeMonica sin Ep TRYNE, så må det bli en slags pønka-prog-rock.
Det serveres også en blanding når det kommer til norsk/engelsk på språksiden, vel å merke ikke i samme låt.
Det er neppe noen tvil ihvertfall at disse to har funnet hverandre, og etter å ha sett de live så kan jeg si de er samspilte også.

Ep-en har 5 låter, og av disse så har jeg vel låten “Losing time” som min største favoritt. Mye av det ligger i vokalbruken til Kine Johnsen, og ikke minst så er melodien mer min gate. Du har et varierende tempo, og på de rolige partiene så får virkelig stemmen til Kine bære låten frem. Jenta har jo en fantastisk stemme,  man får lett tanker mot artister som Gunnhild Sundlie på det myke. Mens skal man bedømme hele hennes register så får jeg lyst å slenge navn som Patti Smith i hatten også . Flott låt med spennende melodi variasjoner.

Hør “Loosing time” her

www.youtube.com/watch?v=JO7hxFScyC8

“Psykoterror” er den andre låten som jeg synes utpreget seg, og her begynner det med ganske heftig musikalsk intro. Den litt følsomme vokalen oppå det tunge lydbildet er en herlig kombinasjon, og når refrenget slår ut så må du bare tromme med.

Kakke og DeMonica jobber for tiden med et helt album, og det skal bli spennende å høre hva de kan få til med en hel skive.

Sjekk ut Kakke og DeMonica på facebook, og ikke minst på deres urørt, myspace, nettside

Høydepunkter: Losing Time, Psykoterror, Bjørnen

Diamondog - Kill me

Diamondog har holdt på i 12 år nå, og jeg føler virkelig de fortjener omtale her på norskmusikk.org med sitt siste album “Kill me” som ble sluppet tidligere i år.
Diamondog har tidligere gitt ut to full-lengder album, og “Kill me” er deres tredje. Jeg har dessverre ikke hørt deres tidligere album, men “Kill me” har vekket min interesse til å “backtracke” litt.

Diamondog består av Mikael Lillevold(vokal), Franck Bjaanes(trommer), Morten Husvik(gitar), Håvard Træthaug(gitar) og Frode Heiestad(bass).
Albumet har hatt med seg Fredrik Wallumrød(El Caco) som medprodusent, og  han ble nevnt tidligere her i år i forbindelse med albumutgivelsen Container.
Miksen av albumet ble utført av Tommy Akerholdt (Silver, Serena Maneesh) og Diamondogs Håvard Træthaug.

Albumet har den rette lyden som ihvertfall jeg forventer av hardtslående rockemusikk som disse diamanthundene leverer. Jeg har følt et behov for et album som kunne vekke meg ut av feriemodusen, og virkelig få sparket i gang rockefoten til en musikkfylt sensommer/høst med blogging. Dette albumet gjør faktisk det!!!

Jeg har alltid vært opptatt av at hvis man skal velge ut en av låtene som tittel på albumet så bør den kunne være en av albumets beste låter. Det er i mine øyne sett på som et lite ekstra “varsko” om at denne låten bør du sjekke ut, og selvsagt skjerpet jeg ørene på låten “kill me”. Låten gjør ingen skamme på å få være tittelen på albumet, og den har et herlig trøkk. Du får servert rå gitarriff, og ikke minst en skikkelig rocka låt.

“Let it show” er en låt som jeg falt for, den har et herlig refreng som til tider gir meg litt Foo Fighters vibber, og når jeg sier det så bør de fleste føle seg beæret. Ble faktisk positivt overasket når jeg oppdaget at denne låten hadde video også, ikke minst så var det et kjent fjes med i musikkvideoen deres også

www.youtube.com/watch?v=YtJeiWDyUpI

Jeg har lest flere anmeldelser av Diamondog hvor det blir dratt slutninger mot Motörhead, Foo Fighters, og Turbonegro. Jeg kan ikke være helt uenig, og sper gjerne på med norske band som Supermarine Spitfire, Inglow og oppløste Josephine(spes. låten Lost in tranqulity som er typisk Josephine allsang låt)
Alt i alt så er Diamanthundene et band som står stødig på egne ben, og absolutt fortjener all heder og ære for sitt siste album “Kill me” LØP Å KJØP!!! (Besøk de på Diamondog.no)

Bli fan av Diamondog på Facebook <—-

Jan Holberg Project - Sense Of Time

Det er ikke ofte jeg sitter igjen med en “fy faen” stemning når jeg hører et album, og det betyr ikke at jeg synes at de som ikke oppnår denne reaksjonen er dårlige.
Det er litt spesielt at jeg skulle møte på to album på så kort tid som ville gi meg hakeslepp, og det forrige albumet var Bigbang sitt Epic Scrap Metal.

“Sense of time” er et album som jeg vil plassere i prog-rock/rock sjangeren, og Jan Holberg som ligger bak hele prosjektet imponerer.

Jan Holberg har jobbet mange år som freelance bassist, og han ble lysten på å skrive egen musikk. Han bestemte seg derfor å satse på låtskriving, og etter noen runder i studio og studier på LIPA så bestemte han seg for å sende noen frierbrev etter musikere til albumet.
Meget gledelig for undertegnede så fikk han napp hos selveste Joe Lynn Turner også kjent fra band som Deep Purple, Rainbow og Malmsteen.
Hvis jeg skal beskrive det som Joe Lynn Turner leverer av vokal på dette albumet så må det bli en krysning av Jon Bon Jovi og Chris Cornell.

Jan Holberg har fantastiske låter som virkelig samler et knippe talentfulle musikere, og de leverer ekte rockemagi. Det er faktisk sjelden man kommer over et så godt stykke arbeid som dette albumet er, og for meg så var faktisk de instrumentale låtene også omfavnet fordi de tok vare på de gode melodiene.
Jeg må bare stadfeste at jeg er imponert over låtskriveren Jan Holberg, og ikke minst vokalisten Joe Lynn Turner.

Favoritt låter på skiva må bli “Sense of time” og “Heart of summer”  selv om jeg faktisk synes hele albumet er genialt. Tror faktisk denne ender blant noen av toppene for 2011 når regnskapet skal gjøres opp ved årets slutt. TAKK TAKK TAKK for god musikk. <3

Du kan stikke innom NordicRecords sine sider å høre 5 låter fra albumet.

Albumet slippes 28. mars og det skal holdes 4 konserter (se video nedenfor)

www.youtube.com/watch?v=VMHyojdRHek

Anbefaler også et besøk på http://www.janholberg.com/ og ikke minst http://www.joelynnturner.com/

Slaves To Fashion - aristic differences

Jeg har vært fan av Slaves To Fashion siden de het Pedestrians of blue som senere ble forkortet til P:O:B. De slapp albumet Crossing Over i 2007, og jeg husker godt det fordi ikke siden Meatloaf sin “Bat out of hell” så hadde jeg likt en låt som dro ut i 8 minutter.

På slutten av 2008 så skiftet de navn til Slaves To Fashion, og det ble også lansert en EP under navnet Slaves To Fashion den gang som fikk skryt her på norskmusikk.org.

Artistic differences
Nå er de aktuelle igjen med albumet “Artistic differences”, og det gleder mine ører det jeg hører. Johannes Støle er tilbake med sine fantastiske stemme akkompagnert av gitarriff som løfter låtene fram.
“Artistic differences” tar tak i de forskjellige sjangerne som bandets medlemmer kommer fra, og her får du en blanding av metal, pop og progrock. Dette betyr ikke at du får et oppdelt album, alle sjangerne er blandet inn i hver låt og du sitter igjen med Slaves To Fashion sin egen sjanger.
Albumet går aldri dypt utpå metal, og du sitter igjen med mer smak av progrock fremfor pop.

Jeg må jo plukke meg ut noen favoritter på denne skiva, og de kommer som perler på en snor i starten av skiva.
“Love you back” har glimrende gitarriff i starten, og Johannes begynner forsiktig på vokalen. Deretter så går låten over i et fengende refreng, og ja jeg er solgt.

“mrs. hero” er ingen ny låt for meg, og denne hørte jeg vel i 2009 da den ble sluppet med video på youtube. Glimrende låt, og selvsagt inkluderer jeg videoen denne gangen også.

www.youtube.com/watch?v=odaHeLI33Oc

Vil også anbefale at du sjekker ut låten “Made to meet my eyes” som er klassisk Slaves To Fashion for meg.
Dette er et album som holder internasjonal klasse, og jeg håper tar deg tid til å sjekke ut bandet.

Som alltid anbefaler jeg et besøk på Myspace for å høre mer av Slaves To Fashion.

Du kan også få kjøpt albumet via deres nettside slavestofashion.net/

Fatal Fusion - Land of the sun

Fatal Fusion
Fatal Fusion er Lasse Lie (Bass) Erlend Engebretsen (Keys) Stig Selnes (Gitar) Knut Erik Grøntvedt (vokal) og Audun Engebretsen (trommer). Denne gjengen spiller prog-rock og er aktuelle med debutalbumet “Land of the sun”.

Land of the Sun
Det første som slår meg når jeg hører Land of the Sun, er at vi har med sultne musikere å gjøre.  De er ikke sultne i den forstand at de har behov for å selge plater til mat på bordet, men de er sultne på å vise frem hva de kan.
Albumet bærer preg av at her skal vi vise hva vi duger til, og på godt og vondt så kan det til tider slå litt feil ut.
Albumet inneholder mange godbiter, men av og til så savner jeg en liten rød tråd som binder hele dette lydbildet sammen.
Det blir litt til at jeg styrer unna de lengste konsept låtene på plata, men jeg har aldri vært glad i slike konsept låter som strekker seg til over 6-7 minutter. Den lengste låten som jeg kan si jeg liker så må det bli original utgaven av “Bat out of hell” med Meatloaf som varer i 9:49. (men den er unntaket)

Hvis du skreller bort det eksperimentelle jamminga som bandet selv sikkert koser seg med, så finner du noen gode prog-rock perler på albumet. Det er disse som gjør at jeg liker det Fatal Fusion holder på med.

Promises
Promises er den første låten jeg la merke til hos Fatal Fusion, og denne beviser mye hva som ligger i bandet. De leverer låten meget bra, og den gir skikkelig god gammel 70-talls prog-rock vibe. Knut Erik Grøntvedt er en perfekt prog-rock vokalist i mine ører, og han har et brukbart register som gir variasjon på musikken.  Promises fører faktisk Knut Erik ut på et terreng som gir litt følelsen av at det er Sting vi har med å gjøre.

Love In The Sky
Love In The Sky starter med en synthsolo som må være Erlend Engebretsen sitt bidrag àla hva fløyta til Ian Anderson betydde for Jethro Tull. Merkelig nok så funker denne lydbiten som en godt startskudd på låten, og jeg blir litt satt ut over det. Du tenker liksom “hva gjør den synthen der….” men så tenker du hvis låten hadde startet uten den så hadde det blitt litt tamt. Love in the sky har et fint refreng, og jeg likte denne låten godt.
Det er vel ingen som skal si at Fatal Fusion ikke kan gitarsoloer, for dem er det noen av på dette albumet.

Remember
Remember er siste låt jeg biter meg merke i, og jeg må si Fatal Fusion takler rolige partier veldig godt. Når Knut Erik synger “Come take my hand” og går opp er et veldig kjærkomment øyeblikk. Herlig låt!

Liker du prog-rock og kanskje har noen gode minner fra 60-70 tallet så anbefaler jeg at du gir Fatal Fusion en lytt.

www.youtube.com/watch?v=T3gZcvt6lAY

Besøk gutta på Myspace http://www.myspace.com/fatalfusionmusic og ikke minst meld deg inn i deres facebookgruppe

“Noble truth” er tittellåta på albumet, og her har vi Mira og Rune sammen i en slags keltiskrocke greie. Dette funker veldig bra, digger at disse to kjører vokalene sine opp i mot hverandre. Her er det plass for begge, og de er skapt for hverandre. Mer slikt.

“Over you” er en mektig låt, tunge gitarer, og en Mira som trykker på og på. Mira kjører denne låten fullt ut. Bra jobbet.
MItt inntrykk er uansett dette er en god start på noe meget bra, jeg har tro på at dette bandet har stort potensiale på å vokse.

Favoritter:
Noble Truth
Over you
Impossible love

www.myspace.com/agatetheband

“Obliteration” er vel den låten jeg kanskje likte best av de som lå der. Hvis Martin hadde fått gitt enda mer trøkk på refrenget så hadde den vært

“smashing”.Tøff keyboard jobb av Jarle på slutten av denne låten.
Har tro på at hvis disse gutta holder sammen så kan de bli enda bedre med tiden. Det er ofte det som kan være vanskelig med unge band, man har gjerne andre prioriteringer etterhvert.Norske metalband har jo store muligheter ut i Europa, og jeg tror Aeonic Dream kan bli et av disse bandene.

Favoritter: (Ep-er har jo ikke mange låter)
Obliteration
Eternity (singel som ligger på Myspace)

www.myspace.com/aeonicdream