BULK - Guardian

Det er ikke ofte at jeg skriver om metal her på norskmusikk.org, og jeg er vel neppe den første metal-bandene sender musikk til heller.
Jeg har jo alltid sagt at jeg ikke liker “gurgle” metal, og man bør i det minste kunne plukke opp deler av teksten i en låt.

BULK er en type metal som jeg faktisk trives med, og det minner til tider om tidlig Metallica som jeg hørte mye på i ungdommen.
BULK ble invitert til USA av superprodusent Sylvia Massey (Tool, System Down, Danzig, Seigmen, Skunk Anansie, Aerosmith). Damen var faktisk så imponert etter å ha hørt BULK`s demolåter på Myspace, at hun valgte å droppe produsent hyren for å få bandet over dammen.
Albumet ble ferdig mastret av Dave Collins (Queens of the stoneage, Ozzy Osbourne, Soundgarden, Black Sabbath), så det er vel neppe noen tvil at gutta har hatt flinke folk i ryggen.

Jeg er jo neppe den best kvalifiserte til å gå i dybden på det rent tekniske i metal-sjangeren, men jeg kan ihvertfall fortelle at dette fenger meg.
Du har mye driv, og masse rytmeskifter som holder kroppen gående låt igjennom. Du har en god balanse i vokal bruk synes jeg, og dette blir ikke en typisk ren “skrike-plate” hvis man kan si det uten å få juling.

Favorittlåter på dette albumet så må det bli “Guardian” og “Duality”, men det er mye jevnt bra på denne skiva så dette vil sikkert endre seg med tiden.

Gutta har også fått laget video til låten Guardian, og hvem kan klage på den? Den inneholder jo alt damer, pyro, sprit, musikk og en vegg med Marshall forsterkere….. en helaften med andre ord

www.youtube.com/watch?v=Bg5FXpUmxJs

BULK består av Eirik Bengtson (vokal), Andrè Myhren (Gitar), Lars Erik Schjerpen (Gitar), Vidar Braun (Bass) og Jonas Bengtson (Trommer)

Jeg har hatt flere som har fortalt meg i det siste at denne gjengen er rå live, og jeg får vel sjekke ut det ved en anledning det skulle passe.
De har blant annet deltatt på Hovefestivalen i 2010, men de kan også tilføye Los Angeles klubben “Whiskey a GO GO” som spillested. Der band som Metallica, The Doors og Guns´n Roses har stått før dem.

Dette er noe av det bedre jeg har hørt på en lang stund innen denne stil-arten, og jeg belønner gutta med en femmer. Håper de kommer til Trondheim snart, for dette får man lyst til å oppleve live. (Her finner du info om å kjøpe albumet, eller lenker til spotify/Wimp)

Slaves To Fashion - aristic differences

Jeg har vært fan av Slaves To Fashion siden de het Pedestrians of blue som senere ble forkortet til P:O:B. De slapp albumet Crossing Over i 2007, og jeg husker godt det fordi ikke siden Meatloaf sin “Bat out of hell” så hadde jeg likt en låt som dro ut i 8 minutter.

På slutten av 2008 så skiftet de navn til Slaves To Fashion, og det ble også lansert en EP under navnet Slaves To Fashion den gang som fikk skryt her på norskmusikk.org.

Artistic differences
Nå er de aktuelle igjen med albumet “Artistic differences”, og det gleder mine ører det jeg hører. Johannes Støle er tilbake med sine fantastiske stemme akkompagnert av gitarriff som løfter låtene fram.
“Artistic differences” tar tak i de forskjellige sjangerne som bandets medlemmer kommer fra, og her får du en blanding av metal, pop og progrock. Dette betyr ikke at du får et oppdelt album, alle sjangerne er blandet inn i hver låt og du sitter igjen med Slaves To Fashion sin egen sjanger.
Albumet går aldri dypt utpå metal, og du sitter igjen med mer smak av progrock fremfor pop.

Jeg må jo plukke meg ut noen favoritter på denne skiva, og de kommer som perler på en snor i starten av skiva.
“Love you back” har glimrende gitarriff i starten, og Johannes begynner forsiktig på vokalen. Deretter så går låten over i et fengende refreng, og ja jeg er solgt.

“mrs. hero” er ingen ny låt for meg, og denne hørte jeg vel i 2009 da den ble sluppet med video på youtube. Glimrende låt, og selvsagt inkluderer jeg videoen denne gangen også.

www.youtube.com/watch?v=odaHeLI33Oc

Vil også anbefale at du sjekker ut låten “Made to meet my eyes” som er klassisk Slaves To Fashion for meg.
Dette er et album som holder internasjonal klasse, og jeg håper tar deg tid til å sjekke ut bandet.

Som alltid anbefaler jeg et besøk på Myspace for å høre mer av Slaves To Fashion.

Du kan også få kjøpt albumet via deres nettside slavestofashion.net/

Fastlane Flower - Deadline

Fastlane Flower
Fastlane Flower har vært nevnt tidligere her på bloggen, og i dag så slippes endelig debutalbumet “Deadline”.
Ideen om Fastlane Flower ble skapt i Bodø av bandets grunnlegger Chris Slettevoll. Chris flyttet til Oslo, og sammen med Marius Sommernes og Michael Johansen samlet de en gruppe mennesker med et brennende hjerte for musikk.
Fastlane Flower består av Eline Stølan (Vokal) Chris Slettvoll (Gitar) Michael Johansen (Keys) Jan Tore Varne (Trommer) Marius Sommernes (Bass/Vokal) og Alexander Klæboe (Gitar/Vokal).

I 2009 ble planene for debutskiva lagt, og når albumet først skulle skapes så skulle det gjøres skikkelig. Albumet ble unnfanget på Propeller Music Division Studios som er et av Norges beste studioer, og her har mange av landets største artister spilt inn sine plater.  Produsent på albumet er Hans A. Horntveth Jansen.

Deadline
Deadline inneholder en god blanding av låter, og jeg må få med meg en konsert med denne gjengen. Det sies at gruppa faktisk gjør seg best på scenen, og de har blitt kjent for sine karakteristiske konsertfremførelser.(Se de live på Gamla 29. Januar) Det som får meg til å ønske å se dette live er den syke spennvidden som Eline Stølan leverer vokalt på dette albumet. Jeg fatter ikke hvordan stemmen skal kunne holde igjennom alle låtene uten å få seg en smekk, og jeg skal bli mektig imponert om de bærer dette like godt live. Ganske sjeldent har jeg hørt noen som kan synge så hardt som Eline, men også så vakkert få sekunder etterpå.

“en tøff låt som markerer reviret tidlig i starten på albumet, og gir deg et lite pekepinn på hva du kan forvente av Fastlane Flower”

Første låt ut på albumet er “Agent of chaos“, og denne black-metal inspirerte låten drar meg litt mot Gunnhild Sundli og gåte. Det som gir den største “vibben” mot gåte er når det synges “Run for your life” som har mye av den samme knekken som Gunnhild bruker. Det er flere låter på albumet jeg hører denne lille vrien fra Eline, og det er herlig å høre på.
Dette er en tøff låt som markerer reviret tidlig i starten på albumet, og gir deg et lite pekepinn på hva du kan forvente av Fastlane Flower.

Neste låt ut på albumet er “State of emergency” og jeg skjønner godt hvorfor denne ble sluppet først som singel til radiostasjoner. Denne låten har litt mer sånn soft-metal over seg, slik som man hører hos grupper som Evanescence og Nightwish. Refrenget er meget fengende, og du blir gående å synge på det. Jeg har vel sunget på dette i 4-5 dager nå, så det er jo et godt tegn hvis man ønsker en hit-låt. Dette er vel kanskje en av de snilleste låtene på albumet, og alle band som balanserer mellom metal og pop bør ha slike låter som når bredere ut.

Albumet totalt sett består av 9 låter, og jeg synes det var litt kort. Det positive for Fastlane Flower er jo at jeg alltid synes gode album er for kort. Albumet balanserer godt mellom ballader og de litt tyngre låtene, og man går aldri inn i den fella hvor alt høres ut som samme sang.
Jeg er lite bevandret i black metal-sjangeren, men jeg synes dette albumet lener seg vel mer mot black metal enn pop for å si det slik. Jeg vil definere det som folkelig metal, og med det så mener jeg at det er musikk som alle kan høre på. Det er ikke for tungt inn i sjangeren, og låtene kan høres på uten at du blør i øra.

Jeg anbefaler på det sterkeste Fastlane Flower sin debutskive Deadline, og nå skal jeg lene meg tilbake i godstolen å nyte musikken igjen.

Besøk Fastlane Flower her Facebook, Twitter, Myspace, Nordic Records <- her kan du høre smakebiter.

To cast a shadow - In memory of

To Cast a Shadow
To Cast a Shadow hadde jeg mitt første møte med  i 2009 da de ble plukket ut til “project six“, og jeg må si at jeg likte godt det jeg hørte av de den gangen.
Det virker som de har byttet ut vokalist Camilla Granlien med Gunnhild Huser siden sist jeg hørte på de. (etter litt detektiv arbeid så fant jeg ut at dette ble annonsert 17.Juli 2009)
Nå er de plateaktuelle igjen, og slipper albumet “In memory of” 18.02.11.

In memory of
In memory of blir gitt ut på Kolony Records, og jeg må få gratulere gjengen med kontrakten. Albumet er av det tunge slaget, og det omtales som en blanding av melodiøs doom/goth metal. Skal ikke vandre meg ut på glattisen å utdype så mye mer rundt disse sjangerne som jeg overhodet ikke er dypt inne i.

Det jeg derimot er godt fornøyd med er at jeg nå kan ihvertfall bekrefte at jeg liker melodiøs doom/goth metal, og med Gunnhild Huser sin praktfulle stemme så blir jo dette meget bra.
Du har tunge riff som holder en god melodi, og det hele deretter toppes av Gunnhild. Som jeg alltid sier jeg liker veldig tung musikk hvis jeg kan høre hva vedkommende synger, blir det gurgling og rop så skrur jeg av.

Set afire
Set afire er en av mine favorittlåter på albumet, og denne låten starter rolig men bygger seg opp. Herlig refreng, deilige gitarer som kjører en kul melodilinje. Hvis jeg skal anbefale flere låter så må du sjekke ut Nightfall (litt roligere) og Betula en utrolig søt liten doom/goth? sak

Jeg kan absolutt anbefale In memory of, og mens du venter så kan du jo sjekke ut debut cd-en All alone fra 2007 (spotify-lenke)

Følg bandet på facebook, og stikk innom deres myspace.

www.tocastashadow.com/

Svar på konkurransen sendes til info@norskmusikk.org

Første vlog i nytt format, tar en titt på Fetter Tom og litt andre artister.
Fetter Tom finner du her http://www.fettertom.no/
Hva finner du her http://nrk.no/urort/Artist/HVA/default.aspx#top
The Commander In Chief finner du her http://www.myspace.com/thecommanderinchief

The sku is blu facebook finner du her http://www.facebook.com/theskuisblu

Alt av musikk, video, bilder er copyright artistene (C)

Spreadshirt finner du her http://www.spreadshirt.no

Artistene i intro er Elin Synnøve Bråthen, Zuma, Raga Rockers og Kristin Frogner.

Moth Circus - Sideshow sweetheart

Moth Circus
Moth Circus er jo også et band jeg har vært innom tidligere her på bloggen, og jeg tror ikke det er tilfeldig at mange av de bandene jeg nevner kommer med album til slutt. Jeg har teft for gode grupper, og gode grupper klarer så si alltid å gi ut album
Jeg synes ihvertfall det er knallgøy når jeg ser at kjempende artister klarer å realisere sin drøm om å få ut skive. Det blir ikke mindre morsomt når det er Moth Circus som gjør det. Bare navnet Moth Circus er jo genialt, og absolutt noe som man kan spille godt på internasjonalt.

Sideshow Sweetheart
Sideshow Sweetheart kom jo i en ganske spennende promopakke, og den inneholdt mye rart. Blant annet så var det et øye som stirret ut igjennom et hull i konvolutten, litt sånn Godzilla effekt. Pakken inneholdt også aluminumsfolie, med instrukser for hvordan man skulle lage en hatt for å beskytte seg. Vel jeg skulle egentlig lage en videoblogg med alt dette, men etter jeg fikk bells parese så har jeg valgt å stå over. Klarer faktisk ikke å uttale Moth Circus akkurat nå

Vel tilbake til det som var egentlige gavepakken i konvolutten, og det var selvsagt albumet Sideshow Sweetheart. Her har du et kraftfullt album med en dæsj metal, og en stor del hardrock. Du har de fete gitarene, de holder det gode trykket som forrige promo vitnet om. Du har et rockeband som faktisk kan levere vokal prestasjoner som høres igjennom lydbildet, og dette er det mangelvare på i denne sjangeren.
Når det kommet til høydepunkter så har jeg et godt forhold til låten Carousel, og ikke minst M.I.A som har en herlig melodilinje som du bare må kjenne igjen når låten starter. Alt i alt så er dette et godt gjennomført album som jeg har lite å pirke på.

Du kan kjøpe albumet, og ikke minst finne alt av informasjon om Moth Circus på http://mothcircus.com/

Danny Blaze - Sugar Glazed Web

Danny Blaze
Danny Blaze er et band fra Ålesund som jeg har fulgt lenge, og jeg har hatt et kjærlighetsforhold til låten deres Nailed to the ground siden 2007. Du vet disse låtene som fester seg i hodet ditt som du bare må dra frem når du har fått litt innabords, og ja denne har jeg hørt mye.

Sugar Glazed Web
Vel nå har Danny Blaze  vært klare med debutskiva Sugar Glazed Web en stund, og jeg er sen ut med å omtale som vanlig.
Det store spørsmålet som jeg lurte på mest var om gutta kom til å levere i forhold til forventningene, og der kan jeg si både ja og nei. Jeg synes at Carlos på vokal har vokst mye siden jeg første gang hørte Nailed to the ground, og han har uten tvil begynt å finne seg godt til rette med låtene. På det rent tekniske så er også gutta upåklagelig, de har funnet seg en bra “sound” som jeg elsker. (Fete lydbilder med gitarer som sender gode tanker til Heroes Del Silencio sine glansdager)
Hvis jeg må trekke ned for noe så må det være at kanskje den røde tråden blir for gjennomgående, og albumet kan virke litt ensidig. Jeg hadde håpet på større sprik i låtene, og ikke minst flere låter. 8 låter for en som er fan blir litt tynt men jeg skal ikke klage for mye fordi jeg har jo i det minste fått 8 låter med Danny Blaze.

Håper inderlig at gutta får kloret seg fast i musikkbildet, og ikke minst kan levere et album som bygger videre på denne solide byggestenen de har lagt her.  Jeg har stor tro på at dette bandet kan løfte seg til enda høyere nivå, og når det skjer da tror jeg flere kommer til å kjenne til Danny Blaze. Høydepunkter på albumet er Nailed to the ground, Zombielove, og ikke minst Danny Demon.

Besøk Danny Blaze på Facebook, Myspace, og ikke minst lytt til albumet på Spotify

Copyright: Supermarine Spitfire / NordicRecords

Supermarine Spitfire lanserer 20. april albumet “Supermarine Spitfire MK I” med NordicRecords i ryggen.
Jeg ble vel først oppmerksom på disse gutta i 2007, og den gang skrev jeg følgende.
“Nå er vi inne på det litt tyngre området i musikken. Dette er metal, mange forbinder metal med brøling. Dette er ikke den type metal. Her har du heftige gitarer og en vokalist som har noe i metal og gjøre. De har to gode låter liggende på Myspace. Hvis de lager de rette melodiene, og med gode refreng så tror jeg dette kan bli Norges nye håp innen en metalsjanger som aksepteres mer av allmenheten. “

Hva mener jeg nå som jeg har hørt deres album en del ganger? Vel de er uten tvil i sjangeren klassisk rock, dette er slik musikken var da jeg vokst opp. Det blir veldig mye nostalgi for min del, og det tror jeg er lurt i disse dager. Tror mange i min generasjon savner dette her, musikken til Supermarine minner mye om Motörhead.
Når jeg først nevner Motörhead så må jeg si at vokalist Roger Søreide er ikke Lemmy, Roger har nok ikke drukket så mye whisky for å si det slik. Det er når Supermarine-gutta går sammen på koring at du får den der “Motörhead-viben”, vel uansett det er Supermarine som gjelder.
Roger Søreide er en klassisk god rockevokalist som leverer stødig på hver eneste låt,

Jeg synes gutta har klart å lage et bra album sammen, og det er et veldig bra rockealbum. De holder seg tro mot stilen på alle låtene, muligens på låten “Out of tune” så spiller de på litt andre strenger. Denne låten har litt “Therapy?” fra “Troublegum” tiden over seg, det vil si du har melodiskifter som funker jævli bra. Man kan si nesten litt fra Rock til Punk tilbake til Rock

Låten “Down on lies” starter hele festen på dette albumet, bassgangen/trommene på låten kunne godt ha vært soundtracket til en Spitfire. Utrolig fet start på albumet. Jeg har tenkt det flere ganger når jeg har hørt albumet at musikken hadde passet til en sort-hvit dokumentar på disse fantastiske flyene.

Vel er du en kar som meg som liker klassisk-rock så er dette albumet noe for deg, opplev musikk som virkelig trøkker til i kroppen din. Du kan forhåndslytte hos NordicRecords på albumet.

Supermarine Spitfire er:
Roger Søreide – Vokal, gitar, Bjørn Nesse – Vokal, bass, Bjørn Ø. Berge – Gitar og Ole Nic. Løbø – Trommer. Besøk de på Myspace

OBS!!
Slippfest for albumet skjer 18.04.09 på Joss pub, Høyanger, Sogn og fjordane kl 22:00, gratis inngang, møt opp!!!

The Commander-In-Chief State Of The Union 2009 EP

“Don`t fall in love” er vel den låten som gir meg mest Kizz følelse. Den har liksom samme drivkraften som Kizz hadde i sin tid på den låten, ikke minst refrenget spiller mye opp under det. En godtbit man kan dra frem når man skal starte festen.

“Alternative Suicide” er første låt på albumet, til og begynne med så tenkte jeg “okei hva skjer nå?” Men så braker det løs med gitarer og trommer i et helvetes fyrverkeri. Absolutt godkjent denne låten også. Det er flere gode låter på albumet, og det kan trygt anbefales.

Favoritter:
Don`t Fall In Love
Alternative Suicide
Rock n` Roll Revolution

www.myspace.com/theloeug