Petter Dahlgren - Waves

Jeg hadde ingen kjennskap til Petter Dahlgren fra før da albumet hans dumpet ned i postkassen min, og ikke finner jeg noen omtale jeg har gjort på han tidligere heller her på bloggen.
Det hadde seg slik at jeg skulle rydde loftet denne uka, og sånn tilfeldigvis så lå denne cd-en ute i gangen sammen med posten.
Jeg nappet med meg cd-en og tenkte det kunne være fint å ha noe gående på loftet mens jeg ryddet.
Helt i starten på skiva (første 10 sek) så tenkte jeg “herregud” nå må jeg gå ned å finne meg en ny cd. Det var noen grumsete ulyder jeg ikke kunne gjenkjenne, men disse lydene ble brått brutt av en sterk Petter Dahlgren.
Dette var tittelsporet “Waves” fremført av LIPA-skolerte Petter Dahlgren, og jeg ble beroliget med engang. En vakker ballade med lydbilde som kan minne mot Pink Floyd, og med en harmonisk koring fra Stine Barland Thorsen så ble det en opplevelse av de sjeldne på loftet. Lytt selv

Waves by Petter Dahlgren

Det er bra med variasjon på albumet til Petter, og det svinger litt inn i pop-rock sjangeren sånn samlet sett. Jeg får også lyst å nevne låten “The little things” som en av mine favoritter på skiva. Du har en litt sår vokal av Petter med en engleaktig koring i bakgrunnen, meget vakkert. Jeg digger slike skjøre låter hvor du har følelsen av at stemmebruken tilpasser seg innholdet i låten.

Petter er faktisk såpass raus at han slipper til Stine Barland Thorsen med en solojobb på låten “Spend the last night with me”, og denne låten er bare nydelig.

Petter har spilt de fleste instrumentene selv i studio, men på scenen så har han med seg et rutinert mannskap.
Stig Sjøstrøm (trommer), Kito Eriksen (bass), Vegard Øyen ( Keyboards) og Stine Barland Thorsen på koring. De har spilt en del konserter i Kragerø i sommer, og der har responsen vært meget bra.

Jeg digger Petter Dahlgren sitt album “Waves” og jeg må bare anbefale at du gir det en mulighet. Vel verdt pengene ihvertfall, og en sterk femmer fra meg.  (bli fan på facebook, besøk han på soundcloud, myspace, twitter, petterdahlgren.com )

El Cuero - from mountains to sand

Det hender seg av og til at noen album får forkjørsrett her på bloggen, og når det dumper et nytt El Cuero album ned i postkassen så får bare haugen hvile.

Jeg hadde en liten kjøretur fra morgenen av, så jeg tenkte hvorfor ikke la El Cuero holde meg med selskap. El Cuero har jo uten tvil blitt en av mine favorittband med årene.
Jeg fjerner Kaptein Sabeltann cd-en som har fått okkupere bila i det siste (ja disse barna, disse barna), og lar “From mountains to sand” få gli inn i spilleren.

Det tar ikke lang tid før “No seats at the fillmore” får fylle bilen, og ja det inspirerer umiddelbart til å skru opp lyden kanskje litt i meste laget. Jeg merker at jeg allerede rundt 40 sekunder ut i låten får frysninger, og når Brynjar Takle Ohr begynner å dra ut ordet “flooooooor” med påfølgende  ”there are no seats at the fillmore” så går det et lite “YESSSS” i meg.
Ja jeg sitter allerede med en følelse etter å ha hørt 40 sekunder at dette blir et jævlig bra album, og min angst for at El Cuero skal slite med å følge opp de knallsterke albumene “El Cuero” og “Glimmer of hope” blir gjort til skamme.
Jeg kan vel dra det så langt å innrømme at jeg satt med en liten tåre i øyekroken da jeg hadde passert spor nr.3, og ja du kan ikke unngå å bli glad i disse gutta.

Jeg har jo allerede hør andre låt ut på skiva “Footprints” tidligere, og allerede da ga det jo håp om en bra oppfølger. “Footprints” er for meg klassisk El Cuero på sitt rolige vis.

Det som imponerer meg massivt med El Cuero er ikke bare deres evne til å komme opp med glimrende låter, men jeg synes faktisk Brynjar Takle Ohr vokser som vokalist på hver bidige utgivelse. Han har faktisk aldri hørtes så bra ut som han gjør nå, og jeg lurer på om det ligger i produsent Lars Haavard Haugen(Hellbillies) sin evne til å få det beste ut av gutta. El Cuero har jo også fått Grammy-vinner David Bianco (Bob Dylan, AC/DC og Ozzy Osbourne) til å mikse plata, og det gjør vel også sitt. Uansett alt i alt så kan det hende at Brynjar sin forelskelse har gjort sitt også (Se dokumentar del 2 nedenfor)

“From mountains to sand” er uten tvil El Cuero sitt sterkeste album noen sinne, og jeg håper virkelig at det satses knallhardt på å lansere dette albumet i USA. Jeg har tro på at El Cuero kunne ha dominert platesalget massivt utenfor Norge, og ikke minst fått folk til å åpne øynene enda mer for hvilken kvalitet som finnes her hjemme hos oss. Det faktum at El Cuero kan levere et album som hever lista så mye etter sine to forrige album er faktisk jævlig imponerende. Sånn blir det vel når de lagde Norges dyreste demo (Se dokumentar del 1 nedenfor)

Jeg er i El Cuero himmelen, og vil nok neppe bli å snakke til i nær fremtid. Jeg har sagt det før, men nå skal jeg skrike det LØP Å KJØP!!!!!!! Albumet legges ut for salg i morgen!!!!

Favoritter: No seats at the fillmore, Footprints, Yellow Moon, Graveyard dirt, when it`s over(hør backing vokal, dritbra),

Jeg leser også i coveret at El Cuero takker Mathias Røyrvik (El Cuero street-team) han fortjener en god takk faktisk. Han har vært en god drivkraft på spre sin entusiasme rundt bandet, og jeg skal ærlig innrømme at han har inspirert meg litt ekstra også.

El Cuero består av Brynjar Takle Ohr(gitar,vokal), Håvard Takle Ohr(trommer,vokal), Tommy Reite (bass), Øyvind Blomstrøm (gitar, pedalsteel,vokal)

Du MÅ også få med deg denne dokumentaren i to deler, herlige karer som deler spennende informasjon. Ser mye likhetstrekk med det BigBang gjorde, og det er herlig for oss fans å få enda mer innsyn.
Del 1

www.youtube.com/watch?v=XZSLLNau8UQ

Del 2

www.youtube.com/watch?v=q0nGm5Sms5o

www.el-cuero.com/

Jan Holberg Project - Sense Of Time

Det er ikke ofte jeg sitter igjen med en “fy faen” stemning når jeg hører et album, og det betyr ikke at jeg synes at de som ikke oppnår denne reaksjonen er dårlige.
Det er litt spesielt at jeg skulle møte på to album på så kort tid som ville gi meg hakeslepp, og det forrige albumet var Bigbang sitt Epic Scrap Metal.

“Sense of time” er et album som jeg vil plassere i prog-rock/rock sjangeren, og Jan Holberg som ligger bak hele prosjektet imponerer.

Jan Holberg har jobbet mange år som freelance bassist, og han ble lysten på å skrive egen musikk. Han bestemte seg derfor å satse på låtskriving, og etter noen runder i studio og studier på LIPA så bestemte han seg for å sende noen frierbrev etter musikere til albumet.
Meget gledelig for undertegnede så fikk han napp hos selveste Joe Lynn Turner også kjent fra band som Deep Purple, Rainbow og Malmsteen.
Hvis jeg skal beskrive det som Joe Lynn Turner leverer av vokal på dette albumet så må det bli en krysning av Jon Bon Jovi og Chris Cornell.

Jan Holberg har fantastiske låter som virkelig samler et knippe talentfulle musikere, og de leverer ekte rockemagi. Det er faktisk sjelden man kommer over et så godt stykke arbeid som dette albumet er, og for meg så var faktisk de instrumentale låtene også omfavnet fordi de tok vare på de gode melodiene.
Jeg må bare stadfeste at jeg er imponert over låtskriveren Jan Holberg, og ikke minst vokalisten Joe Lynn Turner.

Favoritt låter på skiva må bli “Sense of time” og “Heart of summer”  selv om jeg faktisk synes hele albumet er genialt. Tror faktisk denne ender blant noen av toppene for 2011 når regnskapet skal gjøres opp ved årets slutt. TAKK TAKK TAKK for god musikk. <3

Du kan stikke innom NordicRecords sine sider å høre 5 låter fra albumet.

Albumet slippes 28. mars og det skal holdes 4 konserter (se video nedenfor)

www.youtube.com/watch?v=VMHyojdRHek

Anbefaler også et besøk på http://www.janholberg.com/ og ikke minst http://www.joelynnturner.com/

Slaves To Fashion - aristic differences

Jeg har vært fan av Slaves To Fashion siden de het Pedestrians of blue som senere ble forkortet til P:O:B. De slapp albumet Crossing Over i 2007, og jeg husker godt det fordi ikke siden Meatloaf sin “Bat out of hell” så hadde jeg likt en låt som dro ut i 8 minutter.

På slutten av 2008 så skiftet de navn til Slaves To Fashion, og det ble også lansert en EP under navnet Slaves To Fashion den gang som fikk skryt her på norskmusikk.org.

Artistic differences
Nå er de aktuelle igjen med albumet “Artistic differences”, og det gleder mine ører det jeg hører. Johannes Støle er tilbake med sine fantastiske stemme akkompagnert av gitarriff som løfter låtene fram.
“Artistic differences” tar tak i de forskjellige sjangerne som bandets medlemmer kommer fra, og her får du en blanding av metal, pop og progrock. Dette betyr ikke at du får et oppdelt album, alle sjangerne er blandet inn i hver låt og du sitter igjen med Slaves To Fashion sin egen sjanger.
Albumet går aldri dypt utpå metal, og du sitter igjen med mer smak av progrock fremfor pop.

Jeg må jo plukke meg ut noen favoritter på denne skiva, og de kommer som perler på en snor i starten av skiva.
“Love you back” har glimrende gitarriff i starten, og Johannes begynner forsiktig på vokalen. Deretter så går låten over i et fengende refreng, og ja jeg er solgt.

“mrs. hero” er ingen ny låt for meg, og denne hørte jeg vel i 2009 da den ble sluppet med video på youtube. Glimrende låt, og selvsagt inkluderer jeg videoen denne gangen også.

www.youtube.com/watch?v=odaHeLI33Oc

Vil også anbefale at du sjekker ut låten “Made to meet my eyes” som er klassisk Slaves To Fashion for meg.
Dette er et album som holder internasjonal klasse, og jeg håper tar deg tid til å sjekke ut bandet.

Som alltid anbefaler jeg et besøk på Myspace for å høre mer av Slaves To Fashion.

Du kan også få kjøpt albumet via deres nettside slavestofashion.net/

www.youtube.com/watch?v=J3k84fLpLYQ

Her finner du El Cuero
http://www.el-cuero.com/
http://www.myspace.com/elcuero
http://nrk.no/urort/artist/ElCuero/default.aspx
Se hele videoen til låten “A glimmer of hope” her http://www.youtube.com/watch?v=Pu06zm-WgfU

www.youtube.com/watch?v=qFiYJiQzi4A

Jeg anbefaler dette albumet og oppfordrer til å besøke Raga Rockers på http://www.ragarockers.no

http://www.emi.no/utgivelser/raga_rockers/shit_happens.aspx

Fredag 4. mars holder Raga Rockers hoff på Månefisken i Oslo, der inviterte fans og gjester får en smakebit av Raga Rockers live anno 2010.

Raga Rockers på turné:

04.03 Månefisken, releasekonsert (lukket)

05.03 Drammen, Union (turneåpning)

06.03 Fredrikstad, City Scene

10.03 Stavanger, Folken

11.03 Haugesund, Byscenen

12.03 Bergen, USF

13.03 Kristiansand, Kick

19.03 Trondheim, Storsalen

20.03 Lillehammer, Bingo’n

26.03 Volda, Rokken

27.03 Åndalsnes, Kulturhuset

08.04 Sandvika, Musikkflekken

09.04 Kongsberg, Energimølla

10.04 Moss, Parkteatret

15.04 Tromsø, Driv

16.04 Bodø, Rock Cafe

17.04 Bø, Kroa

23.04 Oslo, Rockefeller

24.04 TBA

Torsdag 10. juni inntar Raga Rockers scenen på Norwegian Wood i Frognerparken, Oslo.

Albumet fikk terningkast 4 i VG.

March Brown - A grand day for March Brown

A grand day for March Brown
Denne debut cd-en kom ut i 2008, og er nok ikke en nyhet for mange. Men for min egen del så er den en nyhet, og jeg satt pris på å høre igjennom denne.
March Brown er glade i 60/70-talls musikk og det gjenspeiler seg i dette albumet. De er jo omtalt for å ligge i pop-rock sjiktet men jeg plasserer de godt i americana stilen også.
Her har du låter med godt bruk av steelgitar, og jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt svak for den lyden.
Hvis jeg skulle sammenligne March Brown med noen så måtte det bli navn som The JayHawks, Jim Stärk, og faktisk vår egen Cortina.

Albumet er fylt meg godbiter, og hvis jeg skulle fremheve noen favoritter så måtte det bli Rainy afternoon og Silverdrops.

Rainy Afternoon er vel kanskje den som gir oss massevis av vokale ferdigheter, og den har en høytidelig stemning over seg.  En vakker ballade som du bare må høre.

Silverdrops liker jeg for den har det klassiske drivet, det har liksom den bassgangen som om det er et tog som kjører avgårde. Masse driv i låten, og den er leken/luftig. Det er vel en låt som passer best om sommeren hvor du kanskje kjører bil med vinduene nede, gjerne på landsbygda. Herlig låt!

Ønsker også å gi honnør for en flott album design, og det er virkelig lagt ned mye arbeid. Du kan vel si at albumet gjenspeiler musikken, det er jordnært, løst og rustikk. Store plusspoeng!!

Jeg anbefaler ihvertfall at du gir March Brown en lytt

March Brown består av Ola Aanje vokal/gitar, Leif Ovesen trommer/koring, Tor Sverre Engen Bass og Marius Westby Nilsen Keyboard/koring.

Her finner du gutta på Myspace, Urørt og Facebook

Moys - Måneskinn og tåke

MOYS
MOYS er ikke nykommere til norsk musikkliv, og de har flere utgivelser bak seg. Jeg hadde dessverre ikke hørt musikken til MOYS før, og jeg sitter igjen med tanker om hvorfor?
De er ihvertfall gode nok til å skulle dominere litt mer i de kommersielle lister.
MOYS lyder mye som en slags blanding av DumDum Boys møter Seigmen.

Måneskinn og tåke
MOYS er aktuelle med albumet Måneskinn og tåke som er musikk satt til tekster av Ragnhild Jølsen(1875-1908).  Når man først benytter slike tekster så går mine tanker en tur innom Gåte  sine produksjoner, uten sammenligning for øvrig.
Når jeg først leste at de hadde benyttet slike gamle tekster så ble jeg litt skeptisk, og veldig spent på om det funket.
Dommen må bare bli at det funker faktisk veldig bra, og kremlåter som “Uvær” beviser det.

Uvær
Når vokalist Henning Bergersen smeller til med tekster som “drager over herrens jord” så gnister det i musikksjela mi. Uvær er en låt som hadde gjort seg godt i dødens dal for å si det slik, en skikkelig kraftlåt.  Henning Bergersen er en vokalist med en stemme som kler sjangeren til MOYS veldig bra.

Benløs
Benløs er jo kanskje den låten som gir mest DumDum Boys vibber, og det har mye med hvordan låten er bygd opp på. Tunge gitarer og kraftfullt refreng kler MOYS utrolig godt.

Liker du litt mørk musikk med tunge gitarer, og ikke minst en dyktig vokalist(som også takler rolige låter “Falbes vise”) så vil nok MOYS være noe for deg. Kanskje du skal unne deg noe ny musikk til jul?

Jeg er ihvertfall godt fornøyd at jeg tok meg tid til å lytte til MOYS, og dette albumet skal få en god plass i platesamlingen min. Tror nok det blir dratt frem på neste fest også

Besøk MOYS på Myspace, Moys.no og hvorfor ikke følge de på Twitter

DumDum Boys - Tidsmaskin

DumDum Boys
For meg så er DumDum like hellig som Nidarsodomen, og når de kommer med nytt album så måååååå man lytte.
Jeg eier faktisk få musikk DVD-er, men DumDum i Dødens Dal er noe alle bør eie, og du får den faktisk til kun kr. 169,- på Cdon.com
Jeg er jo realtivt “Fersk” i faget når det kommer til å omtale musikk i det offentlige, og denne bloggen har vel vært oppe siden 2007.  Men det at EMI tar seg tid til å sende ut album, og setter pris på oss bloggere det fortjener respekt.

Tidsmaskin
DumDum slipper i disse dager albumet Tidsmaskin, og  jeg synes det er et passende tidspunkt. Det er jo 3 år siden Gravitasjon kom, og jeg begynte å bli ganske sulten på mer DumDum nå.

Hvis du lukter på den lille boken som følger med på cd-en så vil du kjenne luken av noe gammelt, det kan kanskje minne litt om plastelina eller gamle bøker. For meg så er DumDum de som setter standard for hvordan det bør være, og da er det på sin plass at det lukter godt og gammelt. (Bra Design)

Første singel ut fra dette albumet var låten “Snø på mars”, og denne låten minner meg mye om det Tim kom med på albumet “Lübeck” i 2007 (Bhb f.eks.). Uansett så er det en bra låt som kommer til å få mye spilletid på radio vil jeg tro. Det blir liksom litt mer husrent, slikt som vinner over også bestemor.

“Kannibal” er en låt med mer fart, og denne låten faller litt ekstra i smak hos meg. Her har vi drivet, og den litt mer ville DumDum konstellasjonen som jeg liker. Fete gitarer, og en litt gi faen vokal hos Preble som bare flyter sammen med det hele.

“En vakker dag” er også en låt jeg vil trekke frem, de melodiøse gitarene i åpningene av låten er trollbindene.  Dette er en litt roligere låt, og det viser jo den lite myke siden til DumDum. Fint samstemt refreng, fengende melodi og tekst.

“Tidsmaskin” denne låten er litt tyngre, og litt mer DumDum for min del. Det er en del variasjon på albumet, og jeg tror nok de vil treffe et bredt publikum med dette. Bra låt med masse trøkk.

Jeg er godt fornøyd med det DumDum leverer på Tidsmaskin, og jeg vil si at det er en meget godt produsert. Det eneste jeg savner er råskapen, det som er litt mer vilt. Føler kanskje at DumDum har blitt litt mer “soft” på dette albumet, og kanskje det er alderen?

Råskapen vil vel skinne mer ut på konsertene enn på albumet vil jeg tro, og vi er nok bortskjemt med at DumDum er et fantastisk liveband.

Jeg kan ikke annet enn å anbefale at du skaffer deg dette albumet til samlingen din

Kjøp deres nye album her!

Besøk de også på Facebook eller DumDumBoys.no

VG gir terningkast 4, og det burde vært 5 spør du meg

Per Aarsund - Fri sjel

Per Aarsund
Per Aarsund er en utdannet byggmester som snekrer låter med en smak av livet. Jeg vil plassere Per i den sjangeren som vi finner artister som Terje Tysland og Åge Aleksandersen (Litt viserock? ).  Per skildrer livet på sin nordmørsdialekt, og det er en fryd å høre på.

Fri Sjel
Per slapp for en stund siden albumet Fri Sjel, og jeg skal innrømme at jeg er på overtid når det kommer til å omtale det.

“To nyfelte tre” er en duett, og jeg er svak for duetter. Her har han med seg Veslemøy Solberg på vokal, og sammen så utfyller de hverandre meget godt. En rolig låt med kjærligheten som tema, og hvem kan vel motstå det. En av mine favoritter.

Jeg liker godt låten “Livet i 100-110″, denne låten gir meg skikkelig “Åge-vibber”. Minner mye om  ”levva livet” denne låten, og det er et godt stempel spør du meg.  Jeg liker vokalen til Per, og her bruker han mye av sitt register.

Låtene som velges ut som tittel på album har ofte en kanskje litt større betydning for artisten, og noen ganger så velger de kanskje låten de synes er best. “Fri sjel” er en gromlåt ihvertfall, og refrenget får rockefoten til å gå. Elsker slike låter som har en god drivkraft.

“Løvblad” er jo kanskje et av de mest kjente gullkornene på albumet, og den finner du faktisk på spotify .

Dette er et album vil jeg kalle for folkelig, og ikke minst anbefale!

Besøk Per på Myspace eller www.peraarsund.no