Solveig Slettahjell - antologie

Jeg lever jo til tider et “isolert” liv når det kommer til en del musikk, og jeg prioriterer faktisk så mye av tiden min til det som kommer i postkassen fremfor hva som skjer i media. Det har noe med å ha respekt ovenfor de artistene som velger å sende inn musikken sin, og derfor velger jeg å prioritere timene mine på å lytte til dem.
Jeg har jo sagt tidligere at jeg har gitt forkjørsrett til Vinyl på denne bloggen, og Universal har sendt meg en bunke plater nylig. Den første jeg hadde lyst til å ta tak i er jo den meget omtalte “Antologie” av Solveig Slettahjell.

Albumet har jo høstet skryt fra mange kanaler, og jeg var ganske spent på hva alt oppstyret var. Jeg har hørt veldig lite på musikken til Solveig Slettahjell tidligere, som uten tvil er et navn når det kommer til Jazz her i Norge.
Jeg forventet kanskje å dumpe borti noe som kunne ligne Ane Brun eller Susanne Sundfør, og ble faktisk positivt overrasket at hun ikke klamret seg til de høyeste tonene for å glede kritikerne. (Eller overdrevet vokal-onani som det til tider kan framstå som)

Det er jo litt spesielt å gi ut et album med bare cover-låter, men på den måten som Solveig Slettahjell og hennes “partner-in-crime” Morten Qvenlid gjør det så blir det noe annerledes. Det å tolke låter, og ikke minst gjøre de til sine egne er jo noe idol-sirkuset maser om hver fredag. Det som Solveig og Morten gjør er jo uten tvil i en klasse for seg selv, og hele dette nakne musikkbildet er med å bidrar til magien.
En sterk Solveig som gløder med stemmeprakten sin, akkompagnert av et vakkert klassisk piano bemannet av Morten Qvenlid viser hvor enkelt store opplevelser kan skapes.

De har jo uten tvil dykket i store flotte musikkhjerner når de har valgt ut låter, og jeg skal forsøke å nevne de som “trigget” mest følelser i musikk-hjertet mitt.

Det er jo noen låter som er “covra-ihjel” i mine ører, og låter som “True Colors” forventer jeg egentlig ikke skal gi meg en dritt. Det forventes liksom ikke at noen skal kunne gjøre noe nytt med den låten som “Cindy Lauper” gjorde legendarisk på 80-tallet. Dette er jo en tidløs klassiker, og den tåler jo tidens tann sånn sett. Jeg ble ihvertfall forbauset over meg selv at dette er en av de låtene som “trigget” noe i meg, og det er faktisk en av de vakreste tolkningene jeg har hørt. Det er flott å høre noen fremføre denne låten uten å skulle ha behov for å kjøre storslåtte “diva” takter som jeg liker å kalle det. Vi får servert en enkel, vakker tolkning uten for mye vokal sidesprang. Jeg liker ihvertfall meget godt denne versjonen, og “Truel colors” har fått en ny vår hos meg.

Låten “Okay” av Sidsel Endresen hadde jeg ikke noe forhold til fra før, og dette tror jeg er mitt første møte med den. Kan jo hende at jeg har hørt den før, men rett og slett ikke husker det. Den kommer ihvertfall til å ligge mitt i minne for alltid nå, og dette er en utrolig vakker låt. Det er slike vakre ballader som minner oss om at på tross av all elendighet vi leser i aviser så er det håp for menneskerasen, og det faktum at to mennesker kan gå sammen å skape et slikt vakkert øyeblikk er bevis for det. Jeg er trollbundet fra start til slutt på denne låten, og er nesten bekymret for at platespiller-stiften skal grave seg ned i den.

Den tredje låten jeg har lyst å nevne er “Famous blue raincoat” av Leonard Cohen, og denne låten fenger meg. Den leveres vakkert, og jeg liker veldig godt hvordan den løfter seg utover. Når du hører pianoet stige sammen med stemmen til Solveig er slike vakre øyeblikk man bare må nevne, og jeg håper de fleste gir denne låten en ekstra lytt. Flotte høydepunkter.

Solveig Slettahjell og Morten Qvenlid sitt “Antologie” er et album som burde følge med et hvert peis-salg, og dette er musikk som er skapt for peiskos. Enten du sitter der med et glass rødvin eller en kopp kakao så er dette “soundtracket” du bør ha for å skape en magisk stemning i høstmørket.

Løp og kjøp, ikke minst bli fan av Solveig Slettahjell på facebook

Marian Aas Hansen - A million miles away

Marian Aas Hansen
Marian Aas Hansen er jo godt kjent som musiker i Norge, og jeg tror de fleste forbinder henne mer som en “Showgirl” fremfor en ren plateartist.
Marian har jo hatt stor suksess på scenen de siste åra, og hennes samarbeid med Kåre Conradi på showet “It`s showtime” høstet veldig gode kritikker.
Det ble også en stor suksess med oppfølgeren “Showgirls” som endte med over 100 forestillinger, og hun har også deltatt i mange musikaler etter dette.
Mariann er aktuell med sitt tredje album “A million miles away” som er egentlig ganske så passende stilmessig til dama slik jeg kjenner henne.

A million miles away
A million miles away er rein poppa jazz i mine ører, og jeg skjønner godt at hun holder seg til det hun er god til. Jazz er den type musikk jeg liker å ha på når jeg har middagsgjester og rødvinsflasken er åpnet, det passer perfekt til en rolig aften hvor også praten skal få lov å gå.
A million miles away har musikk du kan roe ned til, men den har også noen musikalske spark som kan friste noen til å dra seg ut på parketten.

Sånn generelt så synes jeg Marian Aas Hansen kjører veldig forsiktig på albumet her, og jeg savner litt mer lekenhet på det vokale. “Men in suits” er kanskje den låten hvor jeg synes hun “groover” mest, og hun passer virkelig til å “groove”. Jazz skal være litt tilbakelent, og det skader ikke å være litt frynsete.
Jeg har ikke noen bred erfaring med hennes tidligere album, men jeg synes dette er et greit album fra Marian. Jeg håper i fremtiden at hun tørr gi litt mer trøkk på stemmen sin, og ikke minst utfordre seg selv litt mer. Det er faktisk lov å flørte litt mer med lytterne

Godkjent fra Marian Aas Hansen, og jeg lover å plukke frem albumet til en bedre middag eller et hyggelig selskap.

Besøk henne på http://www.marianaashansen.no/

www.youtube.com/watch?v=1Ql06DzBLdQ

Her finner du Hilde Louise Asbjørnsen
http://www.hildelouise.com/
http://www.myspace.com/hildelouise
Se hele videoen til låten “When you are gone” her http://www.youtube.com/watch?v=TnpQ-Yil0KQ

www.youtube.com/watch?v=9qdYo0yQAgs

Kjøp albumet på Itunes eller kanskje på CDON.COM eller Platekompaniet.no

Anbefaler også at du besøker Elin på http://www.elinsynnove.no/

Her kan du se alle musikkvideoene til Elin Synnøve Bråthen http://www.youtube.com/user/giertclausen#p/a/u/2/M3cgqbRl9b4

Liv Stoveland - Close your eyes

Liv Stoveland
“Liv er utdannet som klassisk sanger ved Agder musikkonservatorium og har diplomstudie fra Norges musikkhøgskole. Hun har vært med i en rekke produksjoner både innen opera og kirkemusikk, og har de senere årene tatt opp igjen ting hun var opptatt av før de klassiske studiene, nemlig jazz. Hun har en stor ballast som musiker og har en egen evne til å omstille stemmen til det hun holder på med og er en god historieformidler.” – MIC
Liv er nå plateaktuell med albumet “Close your eyes” som ble sluppet i februar.

Close your eyes
Liv Stoveland sitt album “Close your eyes” byr oss på det som for meg er klassisk-jazz.  Her får du en god blanding av både rolige og noen mer lekne jazzlåter. Låtene stammer fra 1933-1963, og jeg synes den røde innpakningen som Liv har valgt på albumcover er meget passende.
Det er ikke sjelden  jeg drømmer meg bort til disse kneipene vi har sett i stort sett alle filmer som handler om 40-50 tallet.  Hvor du har en vakker kvinne som står på scenen med spotlighten på seg i rød kjole, og synger en rolig jazzlåt. Musikken er for meg perfekt å slappe av til, ihvertfall de rolige låtene.
De mer hurtige låtene får jo liv i føttene, men jeg er faktisk mer svak for de rolige.

“Angel eyes” orginalt av Earl Brent og Matt Dennis fra filmen “Jennifer” er faktisk en av mine favoritter på dette albumet. Det er ikke rent få artister som har tolket denne låten tidligere, og vi kan nevne navn som Frank Sinatra, Ella Fitzgerald, Duke Ellington, Bill Henderson, Chet Baker mfl.
Jeg synes faktisk uten tvil at Liv Stoveland gjør en fabelaktig jobb med sin tolkning, og det er en fryd å høre på.

“Undecided” Sid Robin/charley Shavers (1944) Dette er en låt som går i litt sånn middelstempo, og det slår meg når jeg hører dette at det er ikke rart at jeg tenker mye film når jeg hører jazz. Jazzmusikk må kanskje være det minst påtenkte når folk ser film, for det er ikke rent sjelden at en jazzlåt dukker opp i en romantisk film. Flere burde begynne å åpne seg for jazzmusikken, og jeg skal gjerne innrømme at jeg er en sen “blomstrer”. Ella Fitzgerald har gjort denne låten kjent, og Ella Fitzgerald er jo en av jazzdronningene som jeg også kjente godt til før min “blomstring”.
Liv gjør en versjon som kanskje ikke er like “bråkete” som et storband ville ha gjort den, og det synes jeg er perfekt. Den er akkurat passe leken, og med et behagelig lydbilde.

Albumet er spekket med god jazzmusikk, og for meg så er dette den type jazzmusikk som grasrota vil ha. Dette er musikk du faktisk kan ha på når du serverer en bedre middag for gjester, og ønsker å ha en behagelig tone som alle kan slappe av til.  Det jeg liker mest med musikken er at vokalisten er i sentrum, og platen overfylles ikke med overivrige musikere som absolutt skal onanere seg ihjel på instrumentene.

Meget bra album som jeg anbefaler til alle, gjør som meg åpne øynene dine for flere sjangere. Det finnes mer der ute enn  autotunaihjelmusikk

Besøk Liv Stoveland på Myspace og kjøp albumet her.

Therese Ulvan - Already there

Therese Ulvan
Therese Ulvan vokste opp på hitra, og allerede som 13-åring hadde hun eget blues-rockeband.  Musikkdrømmen førte henne ut i verden, og hun landet i englenes by Los Angeles.
På hennes reise til LA så ble det også noen år i England hvor hun fikk utviklet sitt talent. Hun har vært innom LIPA, og hun har også en bachelor i Jazz fra College of music i Leeds.

Veien til album
Veien til et album er ofte lang og krevende, og man kan vel si at Therese har brukt tiden godt på sitt mesterverk. Therese har utvist en såpass musikalsk evne at hun har vært så heldig å få jobbe med noen kjente og dyktige jazzmusikere.
Therese har skrevet å produsert albumet sammen med LA musikeren Roger Burn. Han spiller vibrafon og keyboard og er godt kjent i musikermiljøet i LA, da som leder av bandet ”Shapes”. Andre musikere som deltar på dette spennende prosjektet, er medlemmene i det legendariske jazzbandet ”Yellowjackets” Russell Ferrante (Keyboards) og Jimmy Haslip (bass) Shapes medlemmene Andy Suzuki (sax), Reggie Carson (kontrabass) og Tollak Ollestad (munnspill), trommeslager Dave Derge, perkusjonist Walfredo Reyes, Jr. og den velkjente jazzgitaristen Richard Smith.

Already there
“Already there” er tittelen på hennes debut-album, og hun har uten tvil mye å komme med.
8 av 12 låter står Therese selv bak, og det er mange bra låter å velge i. Therese har en stemme med godt spekter, og hun passer godt til denne jazza sjangeren. Vet ikke helt hvorfor men jeg tenker litt på Anastacia når det kommer til drivet på musikken, kanskje litt mer tonet ned men basisen ligger der.

Liker du litt “grooooovy” jazz så er nok dette albumet noe for deg.

Så denne reportasjen på adressa.no nylig

Her kan du besøke Therese på myspace, eller hvorfor ikke bli med i gruppen hennes på facebook.

Copyright: Noora noor

Noora Noor
Noora Noor sitt siste album Souldeep kom ramlende ned i postkassen min, og ble jeg lei meg for det? NEI!

Mitt forhold til Noora Noor? for å være helt ærlig så har jeg ikke hatt noe forhold til henne. Dette har endret seg 110% etter jeg hørte dette albumet.

“Souldeep” er en veldig passende tittel på albumet, og det å påstå at hun er Norge sin souldronning blir liksom litt underdrivelse. Hennes gudegave av soul i blodet sprenger nok grenser utenfor skandinavia også.

Døråpner
Artister som Duffy og Amy Winehouse har jo åpnet døren for soul tilbake til a-listene på radio, og jeg føler Noora bidrar godt til å holde sjangeren der. Noora bør bli en av døråpnerne for kommende soulartister i Norge, og ikke minst andre land.

På albumet “Souldeep” så har jeg fått mange favoritter, litt for mange faktisk. Tenkte jeg skulle nevne noen få av de.

“Someone you use” tatt til nye høyder
“Someone you use” er fremført av både  Candi Staton og Vonda Shepard(Ally McBeal) tidligere. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg liker Noora sin versjon best, og slik skal det være når du først gjør cover. Noora gir låten en lidenskap som ingen andre kan skilte med, og hun tar den til nye høyder ved å holde låten oppe men fortsatt ned. Med det så tenker jeg på det faktum at dette er en låt man lett kan begynne å vokalonanere på, kjøre mye kraft i som ender bare med skriking. Noora kjører akkurat passe med stemmekraft, og ikke utfører samme produksjon som Vonda Shepard gjorde.
All ære til Candi Staton som er ei fantastisk souldronning, men her er hun slått ut av norske Noora.

What man have done
“What man have done” er start låten på albumet, og jeg har sagt det før starten på et album setter standarden. Dette er en “flying” start på souldeep, og jeg får bare lyst å se en konsert med Noora pronto. (Her kan du faktisk se en glimrende framføring av låten). Denne låten har litt mer spark i seg, og glir lett over i “funky” rytmer.  Mye feeling i stemmen, og en ren drøm å høre på.

Dette albumet bør du ha
Vel jeg ønsker ikke å skrive for mye slik at dere ikke gidder å lese dette, men dette albumet bør du ha i samlingen din. Det er 12 knallsterke låter som fortjener et langt liv.

Besøk Noora på Myspace, hør albumet Souldeep på Spotify

Noora Noor har velfortjent høstet en del gode kritikker:
Sekser i VG “endelig!”
Femmer i Aftenposten “endelig!”
Femmer i Tromsøby “Det absolutt beste hun har gjort“

Liker du litt tung jazzete melankolsk stemming så er dette albumet for deg.
Perfekt for absint drikkende mennesker som sitter i ett mørkt lokale og filosoferer. 

Besøk Painted Romans på Myspace http://www.myspace.com/paintedromans