Petter Carlsen - Clocks don`t count

Petter Carlsen
Petter Carlsen er en kar jeg har holdt godt øye med her på bloggen, og helt siden “A taste of what`s to come EP-en” i 2007 så har han vært fast inventar her. Du kan vel si at det er ikke så mange artister som har blitt nevnt 4 ganger her de siste åra.
Så hva er det som gjør meg så opptatt av Petter? Joda denne karen leverer pop-perler med en silkestemme som få andre gjør her i Norge.
Den sterke Ep-en lokket meg inn  med lovnad om å gi en smakebit om hva som skulle komme, og han slo til for full maskin med debut-albumet “You go bird” (14.plass på Vg-lista topp 40). Nå er Petter tilbake med nytt album, og akkurat når du trodde det ikke kunne bli bedre så hever han lista enda et hakk.

Clocks don`t count
“Clocks don`t count” slippes 31. Januar så det er ikke mange dager du trenger å vente. Dette albumet har flere av disse særegne perlene, som man bare blir fortapt i Petter Carlsen sin nydelig stemmeprakt. Dette melankolske behagelige lydbildet som faktisk får Unni Wilhelmsen til å sammenligne han med artister som Jeff Buckley, Ane Brun og Coldplay på deres roligste.

Det er faktisk ikke de mest nakne låtene av Petter jeg legger merke til denne gangen, men 3 andre låter som gir meg et nytt lydbilde å falle for. Jeg liker å høre disse nye sidene av Petter, og det er mye med dette albumet som viser at Petter utvikler seg.

Table for one
Denne låten er en duett med Unni Wilhelmsen, og det ante jeg faktisk ikke når jeg hørte den første gangen. Jeg bare satt å tenkte “faen den stemmen var det noe kjent med” og ikke minst “svarte de passet jo utrolig godt sammen”. Ja det haglet litt gloser fordi den var så utrolig bra, og jeg hadde aldri trodd at den lyse stemmen til Petter skulle harmonere så godt mot Unni sin. Petter har også strykere på denne låten, og uten tvil er det en stemme som gjør seg med strykere. Legger forslag allerede nå at Petter samarbeider med KORK på sitt neste album .
“Table for one” en låt som  bør få sin tid på norsk radio, det forlanger jeg som et minimum.

“Til dere som aldri har hørt Petter før så misunner jeg dere muligheten til å bli kjent med han for første gang”

Spirits in need
Låt nummer to som jeg bet meg merke i er “Spirits in need”, og mye her skyldes tempo. Det å få Petter ut av sin rolige atmosfære, og over til noen med litt mer fart i fungerte utrolig bra. Dette er en skikkelig poplåt, med også et litt kraftigere lydbilde en de strippa låtene. Herlig av Petter, og jeg slites mellom å velge en favoritt låt til spotify godbiter 2011 lista mi.

A simple reminder
“A simple reminder” er den tredje låten jeg vil anbefale en ekstra lytt, også her så har vi et større lydbilde enn vanlig med Petter. Hadde aldri trodd at jeg faktisk kunne falle for noe annet en de enkle sårbare låtene som har blitt Petter sitt varemerke, men det er tydelig at mannen har flere strenger på spille på.

Låten “Home” fra “Clocks don`t count”

www.youtube.com/watch?v=eweGO-8OCHo

Totalt så er dette et vakkert album av Petter Carlsen, og alle dere som kjenner til hans tidligere utgivelser kan bare glede dere. Til dere som aldri har hørt Petter før så misunner jeg dere muligheten til å bli kjent med han for første gang,  det er alltid en fryd å få oppleve første lytt på noe som lyder godt.

Støtt Petter Carlsen besøk han her http://www.pettercarlsen.com

Jane Helen - Jane Helen

Jane Helen
Jane Helen sin deltagelse i MGP ga meg egentlig veldig lite, og jeg har faktisk utsatt å høre dette albumet fordi jeg regnet med å bli skuffet.
De hadde mye energi på scenen i MGP, men jeg følte at det ble mye brøling og lite musikk.

Jane Helen slapp albumet “Jane Helen” i November, og jeg må få si at dette bandets skulle jeg aldri ha avskrevet. Jeg får frysninger og faller lett borti band som Skunk Anansie (favoritt låt Hedonism, ja jeg måtte bare få sagt det) eller Joan Jett når jeg hører på dette albumet.

Jane Helen levere et godt rockealbum som har fulgt mye av den oppskriften jeg etterlyser i rocken. Det er viktig at man faktisk hører vokalen, og alt for ofte overdøves denne av tunge instrumenter.
De har klart å kombinere alle instrumenter uten at nødvendigvis noen dominerer hele lydbildet, perfekt!!!
Jeg synes Christine Litlekalsøy er en glimrende rockevokalist, og hennes stemme passer virkelig til låtene. Digger det hun gjør på låten “Wakeup call” når hun synger “oh my god” rundt 1:16.
Merker at dette albumet åpner døra til min rockefot, og det skjer ikke så ofte for tia.

Mine favorittlåter må bli Lame refrain, Wakeup call og Trapped.

Ønsker du å finne ut mer om Jane Helen så kan du sjekke de ut på nordicrecords.no sine sider, eller kanskje en tur innom Myspace.

Du kan også få hørt på albumet på Spotify eller Wimp.

www.youtube.com/watch?v=9qdYo0yQAgs

Kjøp albumet på Itunes eller kanskje på CDON.COM eller Platekompaniet.no

Anbefaler også at du besøker Elin på http://www.elinsynnove.no/

Her kan du se alle musikkvideoene til Elin Synnøve Bråthen http://www.youtube.com/user/giertclausen#p/a/u/2/M3cgqbRl9b4

Inge Berge - The Zerosum

Inge Berge
Inge Berge er en kar som har lang fartstid i USA, og du kan lese hans omfattende liv der borte her.  Kan vel si at denne karen har hatt mange jern i ilden.

The Zerosum
Dette albumet er kanskje noe av det nærmeste man kan komme til galskap satt i system. Noen av låtene/lydene er surrealistiske og stammer fra Inge sin Mr.Hyde.
Årsaken til at jeg sier Mr.Hyde er fordi at tilstedeværelsen til Dr.Jekyll er også sterk på denne platen. Du kan si at noen ganger så sitter jeg å tenker herregud hva er dette for noe da, også før jeg har rukket å fordøye galskapen så kommer en annen låt som løfter hele greia til nye høyder.

Når Inge Berge spiller på sitt beste, og da tenker jeg låter som Samsara, Alexandra Leaving(Leonard Cohen) Goodbye America. Så er Inge Berge mer som en slags Tom Petty møter Neil Young, og det låter utrolig bra. Jeg ble faktisk ganske godt truffet i hjerterota når jeg hørte hans fremføring av Alexandra Leaving.

Hvis jeg skulle gi hele pakken et stempel så måtte det bli David Bowie møter Tom Petty og har en ruset kveld hvor Elton John også stikker innom en tur. Hele albumet blir komplett sett som en musikal/film fra tidlig 70-tallet, og hvor jeg ikke hadde blitt forundret om Eric Idle eller Stanley Kubric var involvert i regien.

Uansett galskap så var det musikk som ga meg et positivt helhetsinntrykk, og jeg har ikke noe problem med å anbefale at andre gir dette albumet sjanse.

PS: dette er første gang noen har forsøkt å bestikke meg for å få omtale, og selvsagt så valgte han å sende meg godteri som jeg ikke liker. Neste gang noen tenker å bestikke meg så spør hva jeg liker først

Besøk Inge Berge på Ingebergeworld.com , urørt, myspace, yotube,

Birte Nordahl - And still the caged bird sings

Birte Nordahl – And still the caged bird sings
Birte har den tilstedeværelsen som gjør at du føler deg hjemme, og med det så mener jeg at hun fyller hjemmet ditt med toner som ikke bryter med hjemmekosen.
Når du kommer hjem fra en lang arbeidsdag og er sliten så passer det godt med Birte. Dette er avslappende musikk som løser opp kroppen din rett og slett.

Jeg er glad i de klimprende pianonotene som du finner i låtene “By the river” og “And still the caged bird sings”. Sistnevnte låt er tittel på denne Ep-en og uten tvil min favoritt.
Denne låten har en slags magisk drag på deg som får deg til å sitte å vente/lengte etter vokalen til Birte, som bryter igjennom lydbildet og griper tak i deg.  Herlig!

Hvis jeg skulle finne på noe negativt å si om denne velproduserte EP-en så måtte det være at den får deg til å lengte etter et album på minst 12 låter. Uansett så er mitt motto kvalitet fremfor kvantitet og det leverer Birte på denne Ep-en.

Husk å få med deg “Guide this little boat” også

Besøk Birte på Myspace, Twitter, Youtube, birtenordahl.com eller Facebook.

Hør hele Ep-en på Spotify

Foto: Lars K. Aalgaard Copyright: Poor Edward

Poor Edward – Soldiers and Sundays
Jeg har nevnt disse to brødrene før, og det er en ære å få nevne de igjen. Kristian og Martin T. Rinde ga ut tidligere Ep-en “Summer Rain“, og er nå aktuelle med Ep-en “Soldiers and Sundays”.

Det er jo alltid vanskelig å skulle å bedømme ny musikk fra en artist du har hørt før. Man har lett for å legge lista høyere når man har forventninger fra tidligere bragder. Klarer Kristian og Martin å levere med denne Ep-en?

Gutta leverer
Ja de gjør faktisk det, og det er ikke noe som gleder meg mer.  De leverer gode låter, og stemmene deres er perfekt match.
“Follow me down” er den låten som jeg kanskje falt for mest denne gangen, men det betyr langt i fra at resten av låtene var noe dårligere.
“Follow me down” er for meg en sang som handler om “closeure” som vi sier på norsk, og da tenker jeg på å avslutte noe. Det er en behagelig sang som roer liksom ned det hele, “the fight is over now..follow me down”. Vet ikke om det er den behagelige vokalen eller teksten som gir denne roen, og det er vel en kombinasjon egentlig.

Spotify
Du kan høre hele denne fantastiske Ep-en på Spotify, men jeg håper du støtter opp om Poor Edward enda mer og kjøper Ep-en på Itunes

Besøk gutta på Myspace hvor du også kan høre Ep-en

Må nesten slenge inn en takk til gutta i Poor Edward for Ep-en de sendte meg, håper neste gang at det er autografert da jeg er sikker på deres underskrifter blir verdt litt etterhvert Affeksjonsverdi uansett

Foto: Nicolai Strøm Copyright: Firetop Mountain

Debut
Debut albumet til Firetop Mountain “Indians Aren´t Afraid of Heights” blir lansert nå 8. Juni, men du kan allerede forhåndslytte på myspace.
Det er to sanger som ikke ligger der som du må kjøpe albumet for å få hørt.

Bandet
Firetop Mountain ble startet i Oslo høsten 2006. Idag består bandet av Ola Helland-Pedersen (trommer), Anne Mette Hårdnes (tangenter/kor), Kim Stensen Sollien (gitar/kor), Michael Stensen Sollien (vokal og gitar) samt Nils Roland Lier (bass) som ble med i bandet i 2008.

Musikken
Firetop Mountain spiller popmusikk med en stor dose indierock, og jeg tror neppe det er tilfeldig at jeg ble anbefalt å lytte til dette albumet.  De som kjenner til min musikalskelegning vet at jeg er svak for gode melodier, og gode melodier er Firetop Mountain sitt varemerke.

“Sunburnt” er låten som festet seg i “indierockefoten” min, her har du gladmusikk med tempo. Herlig refreng, og en vokalist som slipper seg løs å virkelig groover. Det er deilig når man hører sanger som du føler gjør deg glad, og du sitter igjen med inntrykk av at bandet koser seg. En perfekt sang for de som liker å hoppe foran scenen.

“Fatal” er også en låt som jeg vil anbefale, tempo og god melodi.

“I Don´t want you to leave” er en ballade som jeg falt for, den har et klassisk sterkt refreng.  Det blir noe høytidelig og sterkt over hele låten, og den plasserer Firetop Mountain i en verdensklasse.  På en stor amerikansk label og med et kjent band bak den så hadde nok denne låten klatret billboard.

En fornøyelse
Det har vært en fornøyelse å lytte på albumet til Firetop Mountain, og jeg kan gledelig anbefale denne perlen. Er du glad i musikk med gode melodier og mye sjel så er dette albumet for deg. LØP Å KJØP!

Besøk Firetop Mountain på Myspace, Twitter, Facebook, Urørt, Demotape, Last.FM – okei nok lenker

Copyright: Amalee

Amalee var en gledelig opplevelse for undertegnede, her har vi musikk som treffer meg godt i hjertet.
Jeg har vel aldri lagt skjul på at jeg er en som forelsker meg lett i særegne stemmer, og litt såre kvinnelige vokalister blir vel de fleste mo i knærne over.
Randi Evjen har det som mange band trenger, en vokalist som har stemme som kler både rolige og kraftige låter. Denne jenta kan trekke frem et arsenal av et våpen stemme messig, hun har også en slags kul aksent nesten litt mot russisk på noen ord.
Hele denne pakken med Randi sine egenskaper som frontfigur gir litt ekstra krydder på Amalee som band i sin helhet.
Amalee har også mye mer enn en fantastisk vokalist, de har faktisk klart å levere 4 meget gode låter på denne Ep-en.
“Lovely day” starter med en meget standard melodi/basslinje, og jeg forventer egentlig ikke så mye, men sangen bare øker og øker på til en herlig rocket låt. Randi tilfører denne låten en slags utemmet råskap vokalmessig.

“It doesn`t seem to matter” er en av de rolige låtene hvor det litt små russiske utrykket kommer på noen av de engelske ordene, jeg bare digger den låten. Elsker hvordan de draes ut på ordene i slutten av hver setning, hvem kan motstå de lyse tonene Randi drar i gang her.
God tekst, gode melodi, bra refreng. Ja denne låten skal få permanent oppholdstillatelse på Ipoden min. GLIMRENDE!!!

Amalee virker som et meget godt sammensatt band med dyktige musikere som spiller godt sammen, tror virkelig denne gjengen har en lovende fremtid.

Vel ønsker du og støtte Norsk musikk som oser av kvalitet så bør du støtte Amalee, kjøp Ep-en i dag og bidra til et bedre musikk Norge. 

Besøk Amalee på Myspace eller på

Låtene “Gravity” og “Danced all night” setter standarden for albumet, du skjønner at det kommer til å bli bra når det starter slikt.
Jeg blir ikke bare imponert over fremføring av gutta, men låtskrivingen er også imponerende. Gode melodier er alltid noe man setter pris på.

Høydepunkt Gravity og Danced all night.

Besøk gutta på Myspace http://www.myspace.com/flaremusic

Finn ut mer om Flare på NordicRecords http://nordicrecords.no/index.php?option=com_content&task=view&id=226&Itemid=9

Musikken til Poor Edward vekker følelser i meg, og da har gutta oppnådd noe spør du meg. Musikk handler om følelser, minner og om det å nå frem til lytteren. Jeg har vanskelig for å velge noen favoritt på denne Ep-en da den faktisk har fem sterke gode låter, deilig å høre når brødrene synger sammen. Gleder meg til det kommer en full cd med disse gutta.

Vel besøk gutta på Myspace og hør selv.

http://www.myspace.com/edwardpoor