Karnival Korpus - Whatever Comes Next

Jeg lovet jo for noen dager siden da jeg omtalte slippfesten til Karnival Korpus, at albumomtalen skulle komme.
Albumet “Whatever Comes Next” er en rå utøvelse av rock, og jeg synes de leverer en god debutskive.
Skiva bærer preg av å være et “live” album, og det passer utrolig godt til den råskapen som Karnival Korpus innehar.
Bandet spiller godt sammen, og det gjorde de bra live på lørdag også.  Jeg glemte faktisk å nevne i konsertomtalen at en kar faktisk svimet av, å landet så si oppå bandet på slutten av konserten.

Et tema for meg før konserten var stemmen til vokalisten Harald, og når du hører han synge på albumet så skjønner du hva jeg mener. Harald har en skikkelig særegene rockestemme, det er nesten som om “Lemmy” og “Eddie Vedder” skulle fått et kjærlighetsbarn.
Det som er mest imponerende er at stemmen hans ikke sprekker, og det er mange plasser på albumet jeg tenkte at dette klarer du ikke live.
Imponerende nok så klarer faktisk Harald å levere varene på skiva også live, og da skal jeg love deg undertegnede ble enda mer fan av Karnival Korpus.

På albumet “Whatever Comes Next” så får du mange gode låter, og de holder en jevn stil igjennom. Den låten som kanskje skiller seg mest ut er funk-rock låten “Black Sunshine”, og denne låten er så sykt bra at den er nok grunn til å kjøpe skiva. (Ja, jeg var så frekk at jeg måtte spørre bandet om de hadde skrevet den selv) Den har en fet basslinje, og en mer melodisk vokalutfordring for Harald som han kler utrolig godt. Ja denne gutten kan synge, ikke bare brøle

“Six Feet Under” er jo blitt en allsang favoritt for meg allerede, og jeg klarte ikke å holde meg fra å synge med på konserten.

Jeg anbefaler at du skaffer deg skiva, og ikke minst følger med på karnivalkorpus.com for kommende konserter. Du vil få oppleve et solid rockeband med bra set-liste hvor du ikke kan unngå å få rørt på rockefoten. (Kjøp skiva så er du forberedt for allsang )

Jeg kan tilføye at Karnival Korpus er det eneste bandet jeg har sponset på sellaband, og jeg tror de har en god fremtid i rockebransjen.

“This Day” er favoritt låten min, den er også den mest “softe” låten på EP-en. Her er det melodien som drar lasset, de har fått til en utrolig fengende låt. Den minner litt om noe som Per Gessle kunne ha skapt. Her trenger ikke John Roger å dra frem “sinte” stemmen sin, og det fungerer utrolig godt. Vet ikke om dette er den veien bandet har lyst og gå, men den skiller seg en god del bort i fra låt 2 og 3 på Ep-en. Ikke mange vokalister kan holde låter oppe med en forsiktig hes stemme, men det klarer John Roger her.

“Tendencies for the Weak” her snur Ep-en i stil synes jeg, den begynner forsiktig. Trenchtown har litt likhetstrekk med “Pearl Jam”, musikalsk sett. John Roger har noen skritt å ta før han nærmer seg “Eddie Vedder”, men ikke at han trenger det da.Myke mellompartier med kraftige sinte refreng.

“Cold” kjører samme stilen som “Tendencies for the Weak” Disse gutta er ihvertfall dyktige på å kjøre “grunge” stilen, og den stilen tror jeg gutta er mest fornøyd med selv. Jeg er gammel fan av Pearl Jam sin første cd “Ten”, denne har fulgt meg på mang en fest. Så hvis Trenchtown er nøye og selektiv i det de produserer, passer på å finne velfungerende melodier så tror jeg de kan komme langt.
Lytt til gutta på Myspace å finn ut selv hva jeg snakker om, mye potensiale og bra musikk i Trenchtown.

Favoritter:
This Day (har vel blitt litt softere på gammeldagan)

www.myspace.com/trenchtowninfo