Her finner du pakkers
http://www.myspace.com/packersband
http://www.pakkers.no/
http://www.facebook.com/group.php?gid=2388561027

Dina Misund - Listen

Dina Misund – Listen
Dina Misund er ei ung jente med mange jern i ilden, men musikken er hennes største lidenskap. Det er ikke vanskelig å forstå at musikken er viktig for henne, og det hører man i det ferdige produktet.

Albumet “Listen” er egenprodusert fra første til siste sang, og det er imponerende kvalitet på låtene.
Dina har en stemme som passer godt til denne musikksjangeren, og jeg vil nok plassere henne i litt samme stilen som Maria Mena, Katie Melua, og krydre litt med Amy MacDonald.
Det er et snev av country, en teskje vise og en solid dose pop.

“I know” som er første låt ut på albumet er også en av mine favoritter, og mye av det skyldes drivet i låten. Du kan vel si at mine Amy MacDonald referanser stammer litt fra den låten.
Det er en munter låt, og en perfekt start på albumet. Hvem kan vel motstå refrenget

“Let me down” er også en låt som fenger meg, denne også går med litt mer tempo enn de rolige låtene. Denne låten viser vel kanskje mer av den lekne siden til Dina, og her er skuldrene litt senket over i en “groooovy” Dina.

Dina Misund har en vokal som er særpreget, og jeg liker spesielt når hun leker med sine såre lyse toner. Dina har ihvertfall en stemme som er klokkeklar igjennom hele albumet, og vi kommer garantert å få høre mye av denne jenta hvis hun har rette folka rundt seg. (Fotnote til de som jobber med promo, når du har gull så bør du stå på som F.)

Albumet i sin helhet er dominert at rolige perler, og jeg tror nok at hun godt kan leke enda med låter som har litt mer tempo. Det hadde ihvertfall gledet meg enda mer, og gitt albumet det lille ekstra.

Dina har i mine ører levert et debutalbum som minner om debuten til Lene Marlin kvalitetmessig, og jeg tørr påstå at dette albumet er noe sterkere.

Jeg anbefaler på det sterkeste at du går til innkjøp av dette albumet og støtter opp Dina Misund som har lagt mye av egne penger for å realisere denne drømmen.

Anbefaler også et besøk på hennes myspaceside

Hogweed - The Worthless Wait

Hogweed
Hogweed er bestående av Hanne Elnes, Lars Ivar Aarnes, Einar Aarnes og Andreas. Denne gruppen fra Trondheim ble dannet i Oktober 2007.

The Worthless Wait
Tittelen på denne blodferske Ep-en  har heldigvis ikke noe med det ferdige produktet å gjøre.  Det hadde ikke vært å “vente på noe verdiløst” å vente på denne Ep-en.

Jeg merker at jeg blir glad når jeg hører slik musikk, og ikke minst at det stammer fra hjembyen min.  Dette er en behagelig EP som aldri blir kjedelig, og jeg synes alle låtene er av god kvalitet.

Uansett så er det jo noen låter jeg vil trekke fram som favoritter, og da tenker jeg spesielt på to.

“Leaving the spiral” elsker de enkle herlige tonene som starter låten, og ikke minst når gitarene følger på. Deretter så flyter stemmen til Hanne inn i låten, og med et påfølgende vakkert refreng. Mulig det er Hanne som også synger andrestemmen i låten, det er ihvertfall deilig å høre på. Denne låten er utvilsomt det sterkeste kortet på Ep-en.

“Choices” herlig melodi, godt driv, og ikke minst magiske lyse toner fra Hanne. Hanne minner litt om  Dolores O’Riordan uten de irriterende ulydene Mulig det ligger i hennes engelske knekker som glir litt innom en små-irsk aksent til tider

Ep-en har totalt 5 låter og ser dritfet ut. Den har et vinylprint på selve cd-en og det er jo kult… ikke harry… kult sier jeg.  :D

Vel jeg anbefaler Hogweed og ser fram til et helt album med denne gjengen.

Besøk de på hogweed.net eller myspace vel kanskje blogspot eller twitter

Dan Kristofferson - It`s cold tonight

Høsten leveres av Dan Kristofferson
Hvis høsten eller vinteren for den del skulle være sponset av noen så måtte det være Dan Kristofferson.  Makan til herlig melankolsk musikk skal du lete lenge etter.
Hvis jeg skulle vandre gatelangs alene en kveld og føle på mørket, så ville jeg hatt Dan på ørene.

Dan Kristofferson
Dan Kristofferson har fra ung alder funnet glede i Elvis og Johnny Cash, og du kan nesten tro at en av disse var opphavet til stemmen hans.  Dan er 26 år, men når du hører stemmen hans så tror du fort at han er mye eldre. Jeg vil tro at Dan kanskje føler seg eldre også, ihvertfall får man følelsen av det ut fra musikken hans.

It`s cold tonight
Det er ikke ofte jeg føler en slik inspirasjon til å skrive som dette albumet gir meg, og det kommer gjerne av at man føler en glede på vegne av at musikeren har lyktes så godt med detaljene. Dette albumet har en rød tråd og det er den stemningen det gir fra seg. Dette er musikk som man virkelig kan senke skuldrene til.

“Waiting just for you” er en gripende og rørende låt,  med herlige vokal  fra Dan som støttes opp av et bakteppe med engler som korer. Tror nok Tirill Mohn og Kenneth Ishak er brukt på koringen på dette sporet, og sammen med Dan så blir det nesten magisk.

“These times” er også en låt jeg gjerne vil nevne, og dette mye fordi jeg liker melodilinjen i låten. Det er også noe kult med Lillebjørn Nilsen sitt bidrag på fele, som topper seg med heftige toner fra orgel. Hvor det hele deretter blir bygd opp til et høydepunkt hvor Dan Kristofferson sin vokale tyngde nesten gjør det til en religiøs opplevelse. Minner nesten litt om da Bjarne Brøndbo lekte seg med “Salmer på ville veier”.

“Golden Dreams” er den låten som kanskje ga meg mest “Elvis-følelse”, og denne låten skiller seg kanskje litt ut fra resten av albumet. Den har et litt annet tempo, og den bringer frem en litt annen Dan Kristofferson. Jeg tenker gjerne til Elvis sin hit “In the ghetto” av en eller annen grunn. Uansett så er det en knallbra låt

Dette albumet blir en god tilvekst i min platesamling som jeg skal ta godt vare på.

Skal du kun unne deg ett album i høstmørket så la det være Dan Kristofferson sin debut “It`s cold tonight”

Besøk Dan Kristofferson på Myspace eller hør smakebiter på nordicrecords.no

Minner om releaseparty den 26. Oktober

Christer Wulff - Until we meet again EP

Christer Wulff – Until we meet again
Christer Wulff slapp nylig Ep-en “Until we meet again”, og du kan skaffe den på Itunes eller Spotify.

Christer ferdes i dette singer/songwriter landskapet.
Det begynner å bli vanskeligere å være denne typen trubadur, og det skyldes økt konkurranse. Det er utrolig mange artister for tiden som produserer i denne akustiske båsen, og det krever at de har det lille ekstra.

Har Christer klart å vekke oppmerksomhet hos meg?

Ja, hvis ikke så hadde jeg ikke brydd meg å skrive om han. Jeg ønsker å presentere de artistene som ligger i det øvre sjiktet, og ikke middelmådighet.

Secrets with swords
“Secrets with swords” var låten som vant meg over 100%, og det skyldes både låten og ikke minst vokale prestasjoner. Jeg er opptatt av at musikere skal vise mye av sitt register, og da mener jeg ikke vokalonani slik som en del R&B artister gjerne gjør.  Christer tar frem sine lyse toner på en elegant måte i denne låten, og han burde spille mer på det i fremtiden. Vil også anbefale låten “Diamond fence” som også er et av hans sterke kort på ep-en.

Christer virker som en lidenskapelig artist, og jeg vil tro vi kommer til å høre mer av denne karen.

Håndlaget begrenset utgave
Skal du kjøpe Cd-en til Christer så kan du koste på deg hans håndlagde versjon, jeg fikk den og den er dritkul. Det er løse bilder som ligger i et cover mer som et vindu. Du kan gå inn på hans nettside og bestille denne utgaven. Jeg har ofte sagt at cd-er snart er vår moderne vinyl med tanke på den elektroniske verden. Så hvorfor ikke eie et skikkelig samlereksemplar av denne artisten.

Som alltid så sier jeg LØP Å KJØP!!

Christer var også omtalt her på norskmusikk.org i April.

Det vi skal fokusere på, er albumet “Waiting For The Full Moon”. Hun har fått omtale som huldrerocker eller en rocka utgave av Secret Garden. Dette kan forsåvidt stemme på noen av låtene, men å plassere henne kun der blir litt vanskelig. Jeg tror jeg kan øse ut av meg referanser på denne vokalisten, Dollie-jentene, Loreena McKennitt, Gåte, Nightwish(M/Tarja) etc.

“The Path” er en låt jeg lett kunnet “hoppet” over å omtale, mest fordi jeg har sugd på denne karamellen i lang tid. Dette var en av de første låtene jeg hørte som fikk meg interessert i Lise sin musikk, derfor så frister det mye mer å snakke om de andre låtene. Anbefaler at dere besøker henne på Myspace og lytter til denne godbiten.

“Waiting For The Full Moon” er en herlig rockete låt, passer godt i musikalformatet også. Får litt sånn Which Witch vibe av denne, hennes deilige rop er til å få frysning av. Store vokalprestasjoner i denne låten.

“Come With Me” deilig ballade med tung tilstedeværelse, vet ikke om det er alt huldrepratet som gir meg følelsen av ei hulder som står å lokker i skogen.

“Memory Of You” er en sterk ballade som minner meg litt om savnet etter noen som har gått bort. Lise takler uten tvil både ballader og litt rockete låter. Når jeg hørte denne låten så tenkte jeg på Camilla Harket sin “Your mamma`s child*” uten noen sammenligning musikalsk forøvrig. *(en låt dedikert et barn som gikk bort)

En ting kan man ihvertfall slå fast, Lise Olden har laget dette albumet for seg selv. Det er et ærlig album som gir inntrykk av det Lise står for musikalsk, og det er imponerende at alle låtene er signert Lise Olden noe som bekrefter hennes talent som låtskriver/komponist. Jeg liker utrolig mange låter på dette albumet, og dette er en sjanger som jeg er personlig veldig glad i. Tviler på at noen blir skuffet eller skjemmes av å ha dette i platesamlingen. LØP Å KJØP!

Favoritter:
The Path
Waiting For The Full Moon
Come With Me
Memory Of You
Meet Me When The Sun Goes Down

www.myspace.com/liseolden

Skal jeg ta for meg noen låter så må jeg si at “hoppevalsen” Matnø`a var en godbit jeg hadde sansen for. Bulldozer en av låtene signert SVER selv, rettere sagt Mjelva og Berge.

Låten er kanskje en av låtene jeg likte best på albumet, føler den blir litt mer folkemusikk anno 2007. En bra melodi med mye liv som faktisk ble inspirert av bråkete veiarbeid, uten noen sammenligning forøvrig.
Du finner også en slått til ære for Annbjørg Liens arbeid med å brøyte vei for samspillet i Norsk folkemusikk.
Så for å si det enkelt, folkemusikk er egentlig ganske tøft det også.

Favoritter:
Matnø`a
Melovitt
Bulldozer

www.myspace.com/sverfolk

Bare foot parade er en god ep for de som liker behagelig akustisk pop. Merete (Meman) holder høy klasse på sine fremførelser. Gode melodier fulgt opp med bra tekster gir en god flyt i musikken hennes.

“Red Stickers” er faktisk den låten jeg liker best av de jeg har hørt. Det er 5 sanger på denne ep`en, 4 av dem finner du på Myspace. Den femte “drummerboy” finner du på urørt siden hennes.

Lytt på Meman, kjøp Meman slik at denne artisten får utvikle seg videre.

Favoritter:
Red Stickers (umulig å ikke like)
Not in Venice

www.myspace.com/memanmusic