Hanne Kolstø Fotograf: Per Sveinung Larsen

Hanne Kolstø er kanskje mest kjent fra elektronikaduoen Thelma & Clyde her på bloggen, men hun har mange jern i ilden denne unge damen(Andre band hun er med i er LOVE-FI, POST).
Hanne slipper nå soloalbum den 16. September, og jeg har vært så heldig å få lytte til dette albumet før slippen. “Riot Break” heter albumet, og det er produsert sammen med Øyvind Røsrud Gundersen (Rumble in Rhodos/Siri Nilsen).
Hanne spiller alt selv på albumet, og første singelen “The City” har høstet gode kritikker.

Hva er det så jeg liker med albumet Riot Break? Vel for det første så har Hanne Kolstø en meget behagelig stemme, og ikke minst et meget bra register. Her får du servert gode melodier som pirrer fantasien, og flere av låtene blir fort en litt høytidelig opplevelse.

Jeg er meget opptatt av at når man velger ut en låt som tittel for albumet, så bør den på en måte sette standarden.  Låten “Riot Break” ble faktisk en av mine favoritter, og man kan vel neppe klage da.
Denne låten har en fantastisk koring, og ikke minst elsker jeg måten Hanne sin vokal bygger frem låten underveis. Når vi kommer til de herlige lyse tonene på refrenget så er ihvertfall jeg bergtatt.

Jeg skjønner godt hvorfor låten “The city” har høstet så gode kritikker, dette er en låt hvor vokalen virkelig bærer det hele frem. Dette er en låt hvor Hanne virkelig skinner igjennom, og den fenger ikke minst. Her har du lyse rolige toner brutt opp av et skikkelig kraftfullt høydepunkt i refrenget, og det er nok ikke usannsynlig at det er derfor jeg liker den. Dette er vel den perfekte musikken å ha på øret når jeg vandrer gatelangs i byen på kveldstid. Det er ikke ofte jeg siterer i en omtale, men jeg følte denne var så passende at jeg bare må nevne den.
“Noen av oss har etter hvert blitt avhengige av denne stemmen. Jeg kan umulig være alene om å ha oppdaget denne sjeldne kvaliteten av å føle det som noen stryker meg over håret og sier at alt kommer til å gå bra” – Tommy Olsson anbefaler “The City” i Morgenbladet.
The City by Hanne Kolstø

Til alle dere som ligget på knær for Susanne Sundfør, så synes jeg ihvertfall dere bør reise dere og omfavne Hanne Kolstø med åpne armer. Jeg har ihvertfall mye mer sansen for Hanne Kolstø, og jeg håper flere vil oppdage denne fantastiske artisten.

Albumet slippes 16. september, og 15. September på Internasjonalen(Oslo) så har hun slippkonsert.  Du finner mer informasjon om kommende konserter på hannekolstoe.com

Mine favoritter må bli The City, Riot Break, Clandestine.

Philter - The Beautiful Lies

Dette albumet har jeg ventet på siden jeg hørte låten Revolver, og ærlig talt så er det kun dette albumet som har stått på i det siste hjemme hos meg.
Alle som leser denne bloggen vet jo at jeg også har et kjærlig forhold til instrumental musikk, og jeg ante faktisk ikke at dette albumet kom til å inneholde en del instrumental musikk.
Når jeg la i bunn det jeg hadde hørt med låten Revolver så trodde jeg faktisk at det var en slags fast vokalist i alle låtene.
Røyksopp har jo ofte vært nevnt hos meg, og jeg vil påstå uten tvil at dette albumet knuser deres siste utgivelse Senior.
Magnus Gangstad mannen bak navnet “Philter” er uten tvil dyktig til å ta vare på de gode melodiene, og han leverer uten sidestykke på dette albumet.

Hvis du er glad i sjangeren elektronika så kommer du uten tvil til å elske “The beautiful lies”, og jeg er oppriktig glad for hvordan kvaliteten stiger i denne sjangeren.

Vi har Røyksopp som har i årevis representert Norge på en fantastisk måte, og vi har artister som står bak og presser seg fram. Jeg får lyst å fremheve navn som Glenn Main, Bermuda Triangle, Mauela Hofer, Formative, Living Lars,  og nå ikke minst Philter(Magnus Gangstad). Det er så man blir stolt på vegne av alle disse talentfulle menneskene som leverer god musikk.

Jeg blir sjarmert av låtene “8-bit smiles” og “Doomsday device”, og jeg blir trollbundet av låtene “Revolver” og “Haunting”.

Jeg blir frelst av hele albumet “The Beautiful Lies”, og er du glad i gode melodier så vil det nok overvinne deg også. En herlig blanding av elektronika tatt til symfoniske høyder du ikke kjente til.

www.youtube.com/watch?v=b24ALjuvR3M

Glenn Main - Artic Treasures

Jeg har alltid hatt et spesielt forhold til elektronika-sjangeren, og mitt engasjement innenfor denne kategorien ga meg en plass i spellemannjuryen i 2009.

Glenn Main er forsåvidt et nytt navn for meg, og jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke har holdt meg helt 100% oppdatert på elektronika-miljøet den siste tiden.
Jeg var kanskje mest opptatt av denne sjangeren på 80-tallet, og ikke minst tidlig 90-tallet.
Hvem husker vel ikke Jean-Michel Jarre sine fantastiske herjinger på 80-tallet som virkelig ga elektronika et ansikt. Vil også nevne Jan Hammer som trollbandt en hel verden med sine melodier som akkompagnerte Miami Vice. Hva hadde Don Johnson sine melodramatiske øyeblikk i hvitdressen vært uten Crockett`s theme?

Hvorfor nevner jeg alle disse referansene? jo fordi Glenn Main er ganske lik disse. Det er kvalitet i den musikken han lager, og han vet å ta vare på de gode melodiene.
Da jeg satt i juryen for Spellemann så fokuserte jeg på de som kunne sette pris på gode melodier, og ikke disse industrielle lydmakerne som kun er ute etter å skape lyder.
Skal du skape musikk så må melodien ligge i bunn, og der treffer Glenn Main hjertet mitt.

Det er utrolig mye god musikk å finne på albumet Artic Treasures, og hadde elektronika hatt en like stor stjerne nå som før så hadde nok Glenn Main vært like stor som Jarre var i sin tid.
En morsom liten fakta er at Glenn faktisk varmet opp for Jarre i 2010, og ut i fra Artic Treasures så kunne det faktisk ikke være så lett å gå på scenen etter Glenn heller.

Liker du elektronika så kommer du til å elske Glenn Main sin Artic Treasures, den gir deg gode melodier med noen få innspill av vokal på noen av låtene.  Jeg har ihvertfall fått en favoritt på det rent elektroniske.

Mine favoritter er Artic Theme og Iceman`s Melody, og jeg ser at spotify-avspillinger er enig med meg

Röyksopp - Senior

Röyksopp er uten tvil mitt favoritt elektronika-band, og det er deres elektroniske pop som har fått meg hekta. Bandets evne til å finne perfekte vokalister som tar deres elektroniske-toner til nye høyder er for meg pur lykke.

Senior
Deres siste album “Senior” er mer tilbake til basis elektronika spør du meg, og jeg vil dra det så langt at dette er virkelig skreddersydd for de mest lojale fans. Her har du ingen kjente kvinnelige vokalister klare til å omfavne ditt musikalske hjerte, og manglene på dette gjør dette til et mer rent elektronika album.

Personlig så tror jeg mange produsenter av elektronisk musikk ser på Röysopp som mer et elektronisk pop-band fremfor elektronika-band. Dessverre så tror jeg et slik stempel stammer mer fra sjalusi, og med hit-låter som bla. “Eple” så har de bevist at elektronisk musikk flyter godt i musikk-årene deres.

Deres siste album “Senior” ga meg en god musikk-opplevelse med flere av låtene, og hvis jeg skal dra frem noen favoritter så måtte det blir “Tricky two” og “The Alcoholic”. Jeg vil absolutt anbefale at du tar en lytt på låten “Tricky two” når den når ca. 6:00 minutter og begynner på et høydepunkt. Dette er virkelig en knall melodilinje som løfter låten videre til pur elektronisk magi. Når det kommer til låten “The alcoholic” så har den en melodilinje som er et slags tema for hele låten, og selvsagt er dette en melodi som jeg digger.

Alt i alt så synes jeg ikke “Senior” er et godt album å bli kjent med Röyksopp som band, og de som er ferske burde nok heller starte med “Junior” som er mer kommersiellt vennlig.
Siden jeg er fan av Röyksopp så er dette en liten elektronisk-skatt som jeg skal holde tett ved hjertet mitt, men hvis du foretrekker elektronisk pop-musikk så bør du starte med “junior” som dine “støttehjul” inn i elektronika-verdenen.

Som en liten fotnote vil jeg tilføye at elektronika album gjør seg bedre med bilder, og jeg tipper det er derfor at Röyksopp lanserte “Adventures into Barbieland” som en liten smakebit.

Jeg gir dere uansett noen smakebiter som kan hjelpe dere i å danne en egen mening, håper dere er lik meg og støtter opp om vår internasjonale suksess Röyksopp.

Röysopp – The Drug (fra albumet Senior)

www.youtube.com/watch?v=UoMxO8TNowU

Röyksopp – Adventures in Barbieland (Smakebit for albumet Senior, kult høydepunkt på 4:40)

www.youtube.com/watch?v=qi8oUqkPYio

En av mine favoritter What else is there

www.youtube.com/watch?v=h4rZE_J1beA

Svar på konkurransen sendes til info@norskmusikk.org

Første vlog i nytt format, tar en titt på Fetter Tom og litt andre artister.
Fetter Tom finner du her http://www.fettertom.no/
Hva finner du her http://nrk.no/urort/Artist/HVA/default.aspx#top
The Commander In Chief finner du her http://www.myspace.com/thecommanderinchief

The sku is blu facebook finner du her http://www.facebook.com/theskuisblu

Alt av musikk, video, bilder er copyright artistene (C)

Spreadshirt finner du her http://www.spreadshirt.no

Artistene i intro er Elin Synnøve Bråthen, Zuma, Raga Rockers og Kristin Frogner.

Donkeyboy - Caught in a life

Donkeyboy – Caught in a life
Jeg er jo litt opptatt av å skrive mest om de som kanskje ikke får så mye oppmerksomhet i de store mediene, og Donkeyboy er vel bandet på alles lepper i disse dager.
Uansett så føler jeg at jeg ikke kommer utenom å nevne dette grensesprengende albumet.

Donkeyboy leverer jo et lekent og lett popalbum som er lett å like. Du har mange gode låter som bør fenge de fleste, og det er en del tyngde i elektronikasjangeren.

Linnea Dale
Personlig så er jeg veldig glad for Donkeyboys sitt samarbeid med Linnea Dale, og jeg må bare innrømme at jeg drømmer meg bort i stemmen hennes.
Det er en del låter hvor hun ikke er fremtredende, men når hun kommer med så er Donkeyboy perfekt.
Det er jo liten tvil at de hit-ene som har kommet frem er også grom-låtene, men hvem kan skilte med så mange hit-låter på debutskiva si? Imponerende!!

Hvis jeg skulle nevne en annen låt enn Ambitions, Sometimes og Awake så måtte det bli Promise kept som også utmerker seg som en slager.
Vel jeg anbefaler at du kjøper Donkeyboy og får noe som faktisk ligner på et “beste av album” allerede i debuten.

Besøk de på donkeyboy.no eller myspace.

Foto: Torstein Øen Copyright: Bermuda Triangle

Bermuda Triangle er tilbake med nytt album, og hvilken herlig retur det er.
Albumet “Lover Computer City” er uten tvil en kjærkommen gave til oss som elsker denne sjangeren.

Røyksopp er vel den gruppa i Norge som har fått mest oppmerksomhet i denne sjangeren de siste åra, og Bermuda Triangle er langt i fra noe dårligere bidragsytere.

Bermuda Triangle har gått fra å være en trio, via en duo til å bli et helt band som består av Jan-Tore Diesen (keyboards), Thomas Jacobsen (trommer), Anders Hunstad (bass), Marita Sørli (vokal), Sverre Olav Rødseth (vokal). Jan-Tore Diesen er også produsent for albumet, han  har tidligere produsert album for en av mine favoritt band Zuma.

Bermuda Triangle er uten tvil opptatt av gode melodier, og det er befriende å høre band som faktisk gjør mer enn å bare lager lyder på et keyboard. Alt for mange musikere som ligger i denne elektronika sjangeren har en tendens til å bli litt for “experimental”, og de glemmer de gode melodiene.

“You said we were heroes” er starten på albumet, og låten setter standard for albumet. Du har ett refreng som gir deilige minner tilbake til glansdagene for elektronikapopen. Elsker at Bermuda Triangle har den myke kvinnelige vokalen fra Marita Sørli sammen med Sverre Olav Rødseth. Disse to sammen utfyller hverandre godt igjennom hele albumet.

“One without the other one” er også en av mine favoritt perler på dette albumet, en litt roligere duett mellom Sørli og Rødseth. Liker oppbyggingen av låten, og det inntrykket av at to fører en musikalsk samtale.

Det er mange andre låter som jeg kunne ha trukket frem, men for å ikke ta av helt så må jeg begrense meg.

Liker du Røyksopp, Zuma og Erasure så kommer du til å elske Bermuda Triangle, jeg tar av hatten og bukker dypt for et bra album. TUSEN TAKK!!!

Besøk de på Myspace og ikke minst kjøp albumet.

Her kan du se om de på Nrk fra programmet i kveld 28.04.09 begynner fra 20 minutter, intervju med Marita og Jan-Tore.  Jeg plukket ut låten “One without the other one” før jeg så dette klippet (Begynner 27:10), godt tegn for gruppen.