Poor Edward - Time is gonna change you

Dette er jo et band jeg har fulgt siden de slapp deres første EP “Summer Rain“, og ikke minst oppfølgeren “Soldiers and sundays” året etter.

De slapp også singelen “Look to the sky” tidligere i år, men denne falt liksom ikke helt i smak til meg på første lytt.
Det rare med det er at singelen ble bedre mottatt neste gang jeg hørte den, og det er vel noe med gjenkjennelsen. Det å høre en låt flere ganger, og ikke minst få med seg flere detaljer.  Så når albumet “Time is gonna change” skulle bearbeides så dukket denne singelen opp, og ikke minst festet seg.

Den låten fra albumet som vekket mest liv i meg måtte jo bli “Keep from falling”, og som jeg sa tidligere i uka så er jeg i et “Up-tempo” for tiden.
Dette er en låt som kjører på litt mer tempo, og ikke minst utfordrer litt på det vokale register. Flott melodi, og et flott refreng. Herlig amerikana-inspirert-rock som får rockefoten min til å jobbe med i låten. Saksofon arbeid også i denne låten, og det er jo fett da.

Lydmessig så høres det ut som en live-plate til tider, og jeg lurer på om det skyldes at det meste av albumet er spilt inn på en avsidesliggende hytte på Suleskardfjellet. Du har det litt røffe skitne lydbildet som gjerne passer til denne kategorien.

Det å sammenligne brødreparet Kristian og Martin Tungeland Rinde (Poor Edward) med artister som Odd Nordstoga, The Jayhawks, og Marit Larsen er neppe en dårlig slutning. Jeg finner ihvertfall mye likheter med nevnte navn, men Poor Edward har sine egne særegenheter. Det er to dyktige låtskrivere, som ikke minst har strålende vokalharmonier som kun genetikk kan framprodusere.

Dette er et flott julegavetips til alle musikkglade mennesker, og jeg er litt stolt av gutta med tanke på utviklingen siden 2008. Bli fan av gutta på facebook

Favoritter: Keep from falling, Bullets are grazin´me, Switzerland

Katzenjammer - A KISS BEFORE YOU GO

Jeg ble positivt overrasket i dag da jeg så at Katzenjammer hadde fått helside i DagensNæringsliv(papirutgaven), og det er et band som absolutt fortjener omtale. Saken I DN handlet om deres aktive turnevirksomhet utenfor Norge, og ikke minst deres omfattende kommende turne.

Enda mer positivt overrasket ble jeg da jeg kom hjem å fant deres nyeste album “A KISS BEFORE YOU GO” liggende i postkassen. Da jeg skulle ut et ærend til, så valgte jeg å ta med albumet i bilen. På låt nr.2 “When the laughters`s gone” så fikk jeg mitt Katzenjammer-øyeblikk.
Du vet det punktet som frelser deg, og hvor frysningen er så kraftig at det kjennes ut som kroppshår stiger ut igjennom klærne.
Jeg satt der med et stort smil, og det på tross av at regnet fosset ned på utsiden av bilen.
Jeg har jo hørt albumet Le Pop i 2009, og jeg hadde en liten omtale av de her på bloggen i den tiden.  MEN jeg føler at jeg først nå virkelig har HØRT Katezenjammer, og jeg er herved offisiell fan av gruppa.

Jeg viste jo fra før at når det kommer til Katzenjammer sin musikk så finnes det ingen bås å sette de i, og det kan man si på spennvidden til låtene også. Skulle jeg driste meg til å gi de en rød tråd på skiva så måtte det bli at Katzen-energien er tilstede på alle låter enten de er hurtige eller rolige.

Jeg elsker når Katzenjammer ikler seg den litt poppa-country-folk stilen, og de gruser lett artister som Amy Macdonald  eller Dixie Chicks uten sammenligning forøvrig.

Jeg har jo allerede rukket å høre albumet 3 ganger i dag, og ja jeg ble faktisk sittende i bilen utenfor butikken en halvtime. Da vet du at bandet har lyktes med å nå ut til riktig lytter ihvertfall.
Vel med mine 3 runder på skiva så har jeg plukket ut et knippe favoritter.

“When the laughters gone” er uten tvil den låten som grep meg hardest i hjerterota, og jeg elsker oppbygginga på låten. Du har den klare såre vokalen til Solveig som bare bærer låten frem, og ikke minst noen herlige høydepunkt i låten. Den bare bygger og bygger seg opp

“Lady Marlene” er en vakker ballade som flere kunne lære av, du kan faktisk lage en ballade som går høyt nok uten å vrenge lyden.  Herlige lave rolige partier som stiger opp til en bukett av vakre stemmer som trollbinder deg. Vakkert!!!

“Rock-Paper-Scissors” først tenkte jeg irsk drikkevise når jeg hørte introen på låten, men så ble det litt poppa-country-folk-irsk lydbilde. De er så herlige på å mikse det hele litt opp, og ikke minst forvirre oss som skal prøve å mene noe om det. Hvis man skal koke det ned til noe så er det en herlig melodi, med flotte intstrumenter og en magisk vokal.

Jeg kunne ha nevnt flere låter, og jeg kommer nok til å endre mening i løpet av dagene som kommer. Jeg får rope ut noen flere meninger på twitter i løpet av ukene som kommer

Det står at albumet slippes i Norge 30. September på presseskrivet mitt, også står det 7. oktober hos CDON.COM og på Platekompaniet sine nettsider.  Uansett når det kommer så KJØP KJØP KJØP du kommer ikke til å angre!

Dette er det tredje albumet som får en sekser av meg i år, og det konkurrerer sterkt om å bli årets album sammen med Bigbang og El Cuero.  JEG SKAL KJØPE MEG DETTE I VINYL <- et must!!!

El Cuero - from mountains to sand

Det hender seg av og til at noen album får forkjørsrett her på bloggen, og når det dumper et nytt El Cuero album ned i postkassen så får bare haugen hvile.

Jeg hadde en liten kjøretur fra morgenen av, så jeg tenkte hvorfor ikke la El Cuero holde meg med selskap. El Cuero har jo uten tvil blitt en av mine favorittband med årene.
Jeg fjerner Kaptein Sabeltann cd-en som har fått okkupere bila i det siste (ja disse barna, disse barna), og lar “From mountains to sand” få gli inn i spilleren.

Det tar ikke lang tid før “No seats at the fillmore” får fylle bilen, og ja det inspirerer umiddelbart til å skru opp lyden kanskje litt i meste laget. Jeg merker at jeg allerede rundt 40 sekunder ut i låten får frysninger, og når Brynjar Takle Ohr begynner å dra ut ordet “flooooooor” med påfølgende  ”there are no seats at the fillmore” så går det et lite “YESSSS” i meg.
Ja jeg sitter allerede med en følelse etter å ha hørt 40 sekunder at dette blir et jævlig bra album, og min angst for at El Cuero skal slite med å følge opp de knallsterke albumene “El Cuero” og “Glimmer of hope” blir gjort til skamme.
Jeg kan vel dra det så langt å innrømme at jeg satt med en liten tåre i øyekroken da jeg hadde passert spor nr.3, og ja du kan ikke unngå å bli glad i disse gutta.

Jeg har jo allerede hør andre låt ut på skiva “Footprints” tidligere, og allerede da ga det jo håp om en bra oppfølger. “Footprints” er for meg klassisk El Cuero på sitt rolige vis.

Det som imponerer meg massivt med El Cuero er ikke bare deres evne til å komme opp med glimrende låter, men jeg synes faktisk Brynjar Takle Ohr vokser som vokalist på hver bidige utgivelse. Han har faktisk aldri hørtes så bra ut som han gjør nå, og jeg lurer på om det ligger i produsent Lars Haavard Haugen(Hellbillies) sin evne til å få det beste ut av gutta. El Cuero har jo også fått Grammy-vinner David Bianco (Bob Dylan, AC/DC og Ozzy Osbourne) til å mikse plata, og det gjør vel også sitt. Uansett alt i alt så kan det hende at Brynjar sin forelskelse har gjort sitt også (Se dokumentar del 2 nedenfor)

“From mountains to sand” er uten tvil El Cuero sitt sterkeste album noen sinne, og jeg håper virkelig at det satses knallhardt på å lansere dette albumet i USA. Jeg har tro på at El Cuero kunne ha dominert platesalget massivt utenfor Norge, og ikke minst fått folk til å åpne øynene enda mer for hvilken kvalitet som finnes her hjemme hos oss. Det faktum at El Cuero kan levere et album som hever lista så mye etter sine to forrige album er faktisk jævlig imponerende. Sånn blir det vel når de lagde Norges dyreste demo (Se dokumentar del 1 nedenfor)

Jeg er i El Cuero himmelen, og vil nok neppe bli å snakke til i nær fremtid. Jeg har sagt det før, men nå skal jeg skrike det LØP Å KJØP!!!!!!! Albumet legges ut for salg i morgen!!!!

Favoritter: No seats at the fillmore, Footprints, Yellow Moon, Graveyard dirt, when it`s over(hør backing vokal, dritbra),

Jeg leser også i coveret at El Cuero takker Mathias Røyrvik (El Cuero street-team) han fortjener en god takk faktisk. Han har vært en god drivkraft på spre sin entusiasme rundt bandet, og jeg skal ærlig innrømme at han har inspirert meg litt ekstra også.

El Cuero består av Brynjar Takle Ohr(gitar,vokal), Håvard Takle Ohr(trommer,vokal), Tommy Reite (bass), Øyvind Blomstrøm (gitar, pedalsteel,vokal)

Du MÅ også få med deg denne dokumentaren i to deler, herlige karer som deler spennende informasjon. Ser mye likhetstrekk med det BigBang gjorde, og det er herlig for oss fans å få enda mer innsyn.
Del 1

www.youtube.com/watch?v=XZSLLNau8UQ

Del 2

www.youtube.com/watch?v=q0nGm5Sms5o

www.el-cuero.com/

seven-doors-hotel-the-overlook

Seven Doors Hotel
Seven Doors Hotel er et av tre band som jeg rangerer som en av de beste innenfor Americana/country stilen i Norge. De to andre som jeg synes ligger i samme gate er El Cuero og Cortina.
Bandet består av Alexander Lindbäck (vokal/gitar) Bjørn Harald Tveråli Winge(gitar/kor) Kenneth Bjørdal (tangenter/kor) Finn Håkon Borgi (trommer) og Tor Ånon Kleivane (bass).

Mitt første møte med Seven Doors Hotel var i 2008 da jeg kom over deres debut skive “Seven doors hotel“, og etter det albumet så var jeg solgt. De har i ettertid sluppet albumet “The Great Northern”, og “The Overlook” som nå er deres tredje album.

The Overlook
The Overlook skiller seg ut fra tidligere album med at de har gjort alt selv denne gangen, og på tidligere utgivelser så har de hatt hjelp fra Mark Olson(The Jayhawks) og Lars Haavard Haugen (Hellbillies, og for tiden også soloaktuell med skiva Six strings and the truth).

Det faktum at de har gjort alt selv skiller seg egentlig ikke ut i forhold til tidligere album, og de leverer et solid stykke arbeid denne gangen også. Det jeg kanskje liker best med låtene til Seven Doors Hotel er at de vet å finne den røde tråden. De har et slikt lydbilde som gjør at sangene hører sammen, og at albumet flyter godt sammen nesten sømløst på tross av at tempo/instrumenter forandrer seg. Mistenker at Alexander sin særegne vokal som er skapt for americana er skyld i den fine flyten.

Hvis jeg skal hive meg ut på noen favoritter, på tross av at jeg digger hele skiva så må det bli Reason For Treason.
Reason For Treason er en sterk låt med masse orgel, og jeg synes det er rått når man bruker det i denne sjangeren. Det er ikke ofte jeg kommenterer trommer, men jeg synes faktisk Seven Doors Hotel klarer å inkludere mye trøkk fra trommene uten at det dominerer det komplette lydbildet.

“Cool to die” er en sånn låt som trigger den der Tom Petty-viben som Alexander Lindbäck har i vokalen sin, og når han drar på ordene er det en fryd å høre på. Hør låten selv nedenfor

Cool To Die by Seven Doors Hotel

Seven Doors Hotel sitt The Overlook er en så komplett pakke at du bare må få med deg alle låtene fra start til slutt, og jeg anbefaler på det sterkeste at du gir det en lytt. Besøk gutta på http://www.sevendoorshotel.com/

El Cerrito (fra albumet The Overlook)

www.youtube.com/watch?v=thiaI2JySFs

Hør smakebiter fra albumet The great northern

Lucky Lips - Third door to the right EP

Bluegrass
Lucky Lips spiller bluegrass, og det vel neppe den musikken som dominerer mest i Norge disse dager.
Med tanke på hvor få som satser på denne sjangeren så synes jeg at Lucky Lips kommer som et friskt pust i platesamlingen min. Vil ikke påstå at jeg er sterkt bevandret i Bluegrass miljøet, og jeg ble faktisk litt imponert når jeg fant ut at vi hadde en bluegrassforening i Norge.(http://www.bluegrass.no/)

Lucky Lips
Lucky Lips er en gruppe jeg har fulgt med på siden 2006, og jeg har alltid satt pris på den vokale sammensetningen på gruppen.

Third door to the right EP
Hva skal man si om de fem sangene som er presentert på deres første EP, de har ihvertfall klart å fange essensen i bluegrass og roots.
Det eneste som gjør meg trygg på at jeg ikke sitter å hører på en EP fra Kentucky eller Tennessee er coverlåten av “Bysommer” (Lillebjørn Nilsen).

Min favorittlåt på EP-en er uten tvil “In the graveyard”, og dette er ikke en ny sang for min del. Har hørt denne låten for noen år siden, men jeg digger lekenheten over låten. Malin Pettersen som du kanskje husker fra Idol er også den som fører an vokalmessig på denne, og den lille såre knekken hun leverer i stemmen er det som trekker meg mot låten.

Må også nevne låten “Devil and I” som trekker meg mot røttene til Irland. Det er sikkert mange av dere som vet at bluegrass var inspirert av innflyttere fra England og Irland. Det som setter stemmningen for meg med denne låten er at det er nesten som du finner det øyeblikket hvor country møtte irsk tradisjonsmusikk og smeltet sammen til bluegrass. Det er my instrumentalt i denne låten,  men Signe Marie Sørensen gjør en glimrende jobb med å få flettet inn den vokale biten i puslespillet.

Hvis jeg skal oppsumere denne Ep-en så må det være at den er et godt stykke musikalsk arbeid, og for de som kjenner meg så har jeg godt kunne ønsket meg litt mer vokale bidrag. Uansett så er det vanlig i bluegrass at det domineres av instrumentale sprell
Besøk deres fantastiske side http://www.luckylipsband.com/

Lucky Lips er:
Stian Sveen – Gitar og Dobro, Even Reinsfelt Krogh – Banjo, Malin Pettersen – Vokal og Rytme Gitar, Erlend Støylen Helland – Dobbel Bass, Signe Marie Sørensen – Vokal og Rytme Gitar, Heidi Nyheim – Vokal og Mandolin , Pål Emil Berg – Perkusjon.

www.youtube.com/watch?v=zr0QJfMwKtE

Her kan du se videoen som var i starten av omtalen http://www.youtube.com/watch?v=cRC42ZL8EZo

Her finner du Mamas garden
http://www.mtgmusic.no/artist/78/Mamas-garden
http://www.myspace.com/mamasgarden
http://facebook.com/mamasgarden

www.youtube.com/watch?v=J3k84fLpLYQ

Her finner du El Cuero
http://www.el-cuero.com/
http://www.myspace.com/elcuero
http://nrk.no/urort/artist/ElCuero/default.aspx
Se hele videoen til låten “A glimmer of hope” her http://www.youtube.com/watch?v=Pu06zm-WgfU

Foto: Lars K. Aalgaard Copyright: Poor Edward

Poor Edward – Soldiers and Sundays
Jeg har nevnt disse to brødrene før, og det er en ære å få nevne de igjen. Kristian og Martin T. Rinde ga ut tidligere Ep-en “Summer Rain“, og er nå aktuelle med Ep-en “Soldiers and Sundays”.

Det er jo alltid vanskelig å skulle å bedømme ny musikk fra en artist du har hørt før. Man har lett for å legge lista høyere når man har forventninger fra tidligere bragder. Klarer Kristian og Martin å levere med denne Ep-en?

Gutta leverer
Ja de gjør faktisk det, og det er ikke noe som gleder meg mer.  De leverer gode låter, og stemmene deres er perfekt match.
“Follow me down” er den låten som jeg kanskje falt for mest denne gangen, men det betyr langt i fra at resten av låtene var noe dårligere.
“Follow me down” er for meg en sang som handler om “closeure” som vi sier på norsk, og da tenker jeg på å avslutte noe. Det er en behagelig sang som roer liksom ned det hele, “the fight is over now..follow me down”. Vet ikke om det er den behagelige vokalen eller teksten som gir denne roen, og det er vel en kombinasjon egentlig.

Spotify
Du kan høre hele denne fantastiske Ep-en på Spotify, men jeg håper du støtter opp om Poor Edward enda mer og kjøper Ep-en på Itunes

Besøk gutta på Myspace hvor du også kan høre Ep-en

Må nesten slenge inn en takk til gutta i Poor Edward for Ep-en de sendte meg, håper neste gang at det er autografert da jeg er sikker på deres underskrifter blir verdt litt etterhvert Affeksjonsverdi uansett

Musikken til Poor Edward vekker følelser i meg, og da har gutta oppnådd noe spør du meg. Musikk handler om følelser, minner og om det å nå frem til lytteren. Jeg har vanskelig for å velge noen favoritt på denne Ep-en da den faktisk har fem sterke gode låter, deilig å høre når brødrene synger sammen. Gleder meg til det kommer en full cd med disse gutta.

Vel besøk gutta på Myspace og hør selv.

http://www.myspace.com/edwardpoor

Denne EP-en inneholder 5 veldig gode låter, og jeg må faktisk minne meg på om at dette ikke er ei coverskive på Nashvillelåter når jeg lytter til den.

Denne EP-en er et røverkjøp for oss som liker country.

Favoritter:
Blessed
Where There`s A Will

www.myspace.com/risanband