Tine Hole - Bring on the superglue

Jeg har lenge hatt planer om å skrive om Tine Hole, og nå opp i alt jobbsøkestress så  må jeg bare sette av tid til det.
Tine Hole slapp sent i fjor albumet “Bring on the superglue”, og dette er en god debutskive for å si det mildt.  Tine Hole har flere bandprosjekter bak seg, og det siste var vel med bandet Bobleplast som ga ut skiven “Lysår” i 2010.

Tine Hole har en behagelig stemme som passer godt til det litt tilbakelente pop/americana inspirerte lydbildet, og hun har samlet et knippe gode låter på denne skiva.

Jeg har faktisk brukt en del tid på å lytte til denne skiva, noe som min lastFM oppdatering har røpet. Det blir litt sånn når man går å venter på tid til å få omtalt noe så vil man holde det ferskt, og jeg kan vel si at jeg har blitt glad i skiva.

Den låten som uten tvil er min storfavoritt er låten “Never let it rest”, og det skyldes nok drivet i låten. Denne låten er som et tog som skjærer igjennom landskapet med sin melodilinje, og kronen på verket et fengende refreng.

Hvis man skal fremheve en ballade så må det bli den såre “Follow me” hvor Tine Hole besøker sitt lys register, og hvor stemmeprakten får bære låten mye på egen hånd. Har jo et besøk av litt mørke strykere også, og hvem kan vel motstå det?

Never let it rest – Musikkvideo

www.youtube.com/watch?v=pSePZuMvY9g

“Come on let`s go” er låten som alle linedance-folka burde ha som fast innslag ved øvinger, bare så det er sagt.

Albumet inneholder mange flotte låter som gir meg vibber mot navn som Ida Jenshus, Shakespare Sisters, Lene Marlin, Amy MacDonald og selvsagt utgiveren Tine Hole.

Bli fan av Tine på Facebook, følg henne på twitter, og ja kjøp skiva!!!! Her kan du lytte på Spotify

Favoritter: Never let it rest, Follow me, only fools.

Poor Edward - Time is gonna change you

Dette er jo et band jeg har fulgt siden de slapp deres første EP “Summer Rain“, og ikke minst oppfølgeren “Soldiers and sundays” året etter.

De slapp også singelen “Look to the sky” tidligere i år, men denne falt liksom ikke helt i smak til meg på første lytt.
Det rare med det er at singelen ble bedre mottatt neste gang jeg hørte den, og det er vel noe med gjenkjennelsen. Det å høre en låt flere ganger, og ikke minst få med seg flere detaljer.  Så når albumet “Time is gonna change” skulle bearbeides så dukket denne singelen opp, og ikke minst festet seg.

Den låten fra albumet som vekket mest liv i meg måtte jo bli “Keep from falling”, og som jeg sa tidligere i uka så er jeg i et “Up-tempo” for tiden.
Dette er en låt som kjører på litt mer tempo, og ikke minst utfordrer litt på det vokale register. Flott melodi, og et flott refreng. Herlig amerikana-inspirert-rock som får rockefoten min til å jobbe med i låten. Saksofon arbeid også i denne låten, og det er jo fett da.

Lydmessig så høres det ut som en live-plate til tider, og jeg lurer på om det skyldes at det meste av albumet er spilt inn på en avsidesliggende hytte på Suleskardfjellet. Du har det litt røffe skitne lydbildet som gjerne passer til denne kategorien.

Det å sammenligne brødreparet Kristian og Martin Tungeland Rinde (Poor Edward) med artister som Odd Nordstoga, The Jayhawks, og Marit Larsen er neppe en dårlig slutning. Jeg finner ihvertfall mye likheter med nevnte navn, men Poor Edward har sine egne særegenheter. Det er to dyktige låtskrivere, som ikke minst har strålende vokalharmonier som kun genetikk kan framprodusere.

Dette er et flott julegavetips til alle musikkglade mennesker, og jeg er litt stolt av gutta med tanke på utviklingen siden 2008. Bli fan av gutta på facebook

Favoritter: Keep from falling, Bullets are grazin´me, Switzerland

El Cuero - from mountains to sand

Det hender seg av og til at noen album får forkjørsrett her på bloggen, og når det dumper et nytt El Cuero album ned i postkassen så får bare haugen hvile.

Jeg hadde en liten kjøretur fra morgenen av, så jeg tenkte hvorfor ikke la El Cuero holde meg med selskap. El Cuero har jo uten tvil blitt en av mine favorittband med årene.
Jeg fjerner Kaptein Sabeltann cd-en som har fått okkupere bila i det siste (ja disse barna, disse barna), og lar “From mountains to sand” få gli inn i spilleren.

Det tar ikke lang tid før “No seats at the fillmore” får fylle bilen, og ja det inspirerer umiddelbart til å skru opp lyden kanskje litt i meste laget. Jeg merker at jeg allerede rundt 40 sekunder ut i låten får frysninger, og når Brynjar Takle Ohr begynner å dra ut ordet “flooooooor” med påfølgende  ”there are no seats at the fillmore” så går det et lite “YESSSS” i meg.
Ja jeg sitter allerede med en følelse etter å ha hørt 40 sekunder at dette blir et jævlig bra album, og min angst for at El Cuero skal slite med å følge opp de knallsterke albumene “El Cuero” og “Glimmer of hope” blir gjort til skamme.
Jeg kan vel dra det så langt å innrømme at jeg satt med en liten tåre i øyekroken da jeg hadde passert spor nr.3, og ja du kan ikke unngå å bli glad i disse gutta.

Jeg har jo allerede hør andre låt ut på skiva “Footprints” tidligere, og allerede da ga det jo håp om en bra oppfølger. “Footprints” er for meg klassisk El Cuero på sitt rolige vis.

Det som imponerer meg massivt med El Cuero er ikke bare deres evne til å komme opp med glimrende låter, men jeg synes faktisk Brynjar Takle Ohr vokser som vokalist på hver bidige utgivelse. Han har faktisk aldri hørtes så bra ut som han gjør nå, og jeg lurer på om det ligger i produsent Lars Haavard Haugen(Hellbillies) sin evne til å få det beste ut av gutta. El Cuero har jo også fått Grammy-vinner David Bianco (Bob Dylan, AC/DC og Ozzy Osbourne) til å mikse plata, og det gjør vel også sitt. Uansett alt i alt så kan det hende at Brynjar sin forelskelse har gjort sitt også (Se dokumentar del 2 nedenfor)

“From mountains to sand” er uten tvil El Cuero sitt sterkeste album noen sinne, og jeg håper virkelig at det satses knallhardt på å lansere dette albumet i USA. Jeg har tro på at El Cuero kunne ha dominert platesalget massivt utenfor Norge, og ikke minst fått folk til å åpne øynene enda mer for hvilken kvalitet som finnes her hjemme hos oss. Det faktum at El Cuero kan levere et album som hever lista så mye etter sine to forrige album er faktisk jævlig imponerende. Sånn blir det vel når de lagde Norges dyreste demo (Se dokumentar del 1 nedenfor)

Jeg er i El Cuero himmelen, og vil nok neppe bli å snakke til i nær fremtid. Jeg har sagt det før, men nå skal jeg skrike det LØP Å KJØP!!!!!!! Albumet legges ut for salg i morgen!!!!

Favoritter: No seats at the fillmore, Footprints, Yellow Moon, Graveyard dirt, when it`s over(hør backing vokal, dritbra),

Jeg leser også i coveret at El Cuero takker Mathias Røyrvik (El Cuero street-team) han fortjener en god takk faktisk. Han har vært en god drivkraft på spre sin entusiasme rundt bandet, og jeg skal ærlig innrømme at han har inspirert meg litt ekstra også.

El Cuero består av Brynjar Takle Ohr(gitar,vokal), Håvard Takle Ohr(trommer,vokal), Tommy Reite (bass), Øyvind Blomstrøm (gitar, pedalsteel,vokal)

Du MÅ også få med deg denne dokumentaren i to deler, herlige karer som deler spennende informasjon. Ser mye likhetstrekk med det BigBang gjorde, og det er herlig for oss fans å få enda mer innsyn.
Del 1

www.youtube.com/watch?v=XZSLLNau8UQ

Del 2

www.youtube.com/watch?v=q0nGm5Sms5o

www.el-cuero.com/

Bigbang - Epic Scrap Metal

Jeg har en del album liggende som venter på omtale, men når denne skiva dumpet ned i postkassen så klarte jeg ikke å la være å gi den en lytt.
Det var faktisk nære på at Bigbang var skyld i at denne pappaen glemte å hente barna sine i barnehagen. Det var sol ute og rundt 12 grader i Trondheim i dag, og når jeg kjørte avsted med Bigbang på full guffe med veien foran meg så hadde jeg ikke lyst å stoppe.

Bigbang har med “Epic Scrap Metal” virkelig tatt steget over til å bli et band i superklassen. Jeg har ingen problemer med å plassere de side om side med artister som Tom Petty, White Stripes ja til og med Neil Young.
De leverer en herlig blanding som mer eller mindre kan oppsummeres som en slags hybrid av americana/rock/pop, og det funker jævlig bra.

Jeg ble litt sånn forundret i starten, da første låt er en 2 minutter instrumental greie. Det tar ikke mange sekunder ut i neste låt før jeg får første frysning, og faller over i lett trøndersk bannskap.
Deretter så leveres hit-låter som perler på en snor, og jeg er herved nyfrelst fan av Bigbang. Det var også en kjempekul duett som heter “No one” mellom Øystein og en dame ved navn Lissie. Stemmene deres passet perfekt sammen, og det var morsomt å høre Øystein Greni i den settingen.
Jeg har jo hørt en del låter med Bigbang før, og den sommeren i 2000 hvor  ”Girl in Oslo” gikk på repeat for fullt hjemme hos meg er alltid et kjært minne.

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem i dag, vel å merke med barna mine var å stikke innom platekompaniet og bestille meg den begrensede spesialutgaven av albumet. Det blir kun laget 300 bokser, og jeg følte et sterkt behov for å eie en unik bit av Bigbang. Tenker jeg skal filme en høytidelig åpning av boksen og legge ut på youtube til dere, men innen jeg har gjort det så regner jeg med at  boksene er revet bort.

Tittelen på albumet ble til av at vokalisten Øystein Greni passerte en gjenbrukstasjon som heter “Star Scrap Metal” ved hans hjem i Los Angeles. Det er jo nettopp det som bandet har gjort på dette albumet, de har brukt gamle elementer og skapt noe nytt. Greni elsker idéen om vedlikehold og gjenbruk, og han har blant annet bygget opp sitt studio i LA med gammelt opptaksutstyr og gjenbrukte planker. Han er opptatt av at gamle gjenstander har en historie, en sjel og blir av noen betraktet som skrap. Epic Scrap Metal er både betegnelsen på gammelt skrapmetall, og en metafor for medtatte sjeler. Vedlikehold og resirkulering er for bandet et bilde på å trosse motgang. Denne unike boksen som jeg har bestilt meg er også gjenbruk av Øystein Greni, og han fant gamle filmrull bokser i Los Angeles som har blitt til denne spesialutgaven.

For å si det enkelt, hadde du tenkt å kjøpe deg et album i år så er valget enkelt kjøp Epic Scrap Metal!!
Besøk gjerne Bigbang på www.thebigbangweb.com

www.youtube.com/watch?v=o8Co0iy6PgU

seven-doors-hotel-the-overlook

Seven Doors Hotel
Seven Doors Hotel er et av tre band som jeg rangerer som en av de beste innenfor Americana/country stilen i Norge. De to andre som jeg synes ligger i samme gate er El Cuero og Cortina.
Bandet består av Alexander Lindbäck (vokal/gitar) Bjørn Harald Tveråli Winge(gitar/kor) Kenneth Bjørdal (tangenter/kor) Finn Håkon Borgi (trommer) og Tor Ånon Kleivane (bass).

Mitt første møte med Seven Doors Hotel var i 2008 da jeg kom over deres debut skive “Seven doors hotel“, og etter det albumet så var jeg solgt. De har i ettertid sluppet albumet “The Great Northern”, og “The Overlook” som nå er deres tredje album.

The Overlook
The Overlook skiller seg ut fra tidligere album med at de har gjort alt selv denne gangen, og på tidligere utgivelser så har de hatt hjelp fra Mark Olson(The Jayhawks) og Lars Haavard Haugen (Hellbillies, og for tiden også soloaktuell med skiva Six strings and the truth).

Det faktum at de har gjort alt selv skiller seg egentlig ikke ut i forhold til tidligere album, og de leverer et solid stykke arbeid denne gangen også. Det jeg kanskje liker best med låtene til Seven Doors Hotel er at de vet å finne den røde tråden. De har et slikt lydbilde som gjør at sangene hører sammen, og at albumet flyter godt sammen nesten sømløst på tross av at tempo/instrumenter forandrer seg. Mistenker at Alexander sin særegne vokal som er skapt for americana er skyld i den fine flyten.

Hvis jeg skal hive meg ut på noen favoritter, på tross av at jeg digger hele skiva så må det bli Reason For Treason.
Reason For Treason er en sterk låt med masse orgel, og jeg synes det er rått når man bruker det i denne sjangeren. Det er ikke ofte jeg kommenterer trommer, men jeg synes faktisk Seven Doors Hotel klarer å inkludere mye trøkk fra trommene uten at det dominerer det komplette lydbildet.

“Cool to die” er en sånn låt som trigger den der Tom Petty-viben som Alexander Lindbäck har i vokalen sin, og når han drar på ordene er det en fryd å høre på. Hør låten selv nedenfor

Cool To Die by Seven Doors Hotel

Seven Doors Hotel sitt The Overlook er en så komplett pakke at du bare må få med deg alle låtene fra start til slutt, og jeg anbefaler på det sterkeste at du gir det en lytt. Besøk gutta på http://www.sevendoorshotel.com/

El Cerrito (fra albumet The Overlook)

www.youtube.com/watch?v=thiaI2JySFs

Hør smakebiter fra albumet The great northern

www.youtube.com/watch?v=zr0QJfMwKtE

Her kan du se videoen som var i starten av omtalen http://www.youtube.com/watch?v=cRC42ZL8EZo

Her finner du Mamas garden
http://www.mtgmusic.no/artist/78/Mamas-garden
http://www.myspace.com/mamasgarden
http://facebook.com/mamasgarden

www.youtube.com/watch?v=J3k84fLpLYQ

Her finner du El Cuero
http://www.el-cuero.com/
http://www.myspace.com/elcuero
http://nrk.no/urort/artist/ElCuero/default.aspx
Se hele videoen til låten “A glimmer of hope” her http://www.youtube.com/watch?v=Pu06zm-WgfU

March Brown - A grand day for March Brown

A grand day for March Brown
Denne debut cd-en kom ut i 2008, og er nok ikke en nyhet for mange. Men for min egen del så er den en nyhet, og jeg satt pris på å høre igjennom denne.
March Brown er glade i 60/70-talls musikk og det gjenspeiler seg i dette albumet. De er jo omtalt for å ligge i pop-rock sjiktet men jeg plasserer de godt i americana stilen også.
Her har du låter med godt bruk av steelgitar, og jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt svak for den lyden.
Hvis jeg skulle sammenligne March Brown med noen så måtte det bli navn som The JayHawks, Jim Stärk, og faktisk vår egen Cortina.

Albumet er fylt meg godbiter, og hvis jeg skulle fremheve noen favoritter så måtte det bli Rainy afternoon og Silverdrops.

Rainy Afternoon er vel kanskje den som gir oss massevis av vokale ferdigheter, og den har en høytidelig stemning over seg.  En vakker ballade som du bare må høre.

Silverdrops liker jeg for den har det klassiske drivet, det har liksom den bassgangen som om det er et tog som kjører avgårde. Masse driv i låten, og den er leken/luftig. Det er vel en låt som passer best om sommeren hvor du kanskje kjører bil med vinduene nede, gjerne på landsbygda. Herlig låt!

Ønsker også å gi honnør for en flott album design, og det er virkelig lagt ned mye arbeid. Du kan vel si at albumet gjenspeiler musikken, det er jordnært, løst og rustikk. Store plusspoeng!!

Jeg anbefaler ihvertfall at du gir March Brown en lytt

March Brown består av Ola Aanje vokal/gitar, Leif Ovesen trommer/koring, Tor Sverre Engen Bass og Marius Westby Nilsen Keyboard/koring.

Her finner du gutta på Myspace, Urørt og Facebook

Copyright: Medium Kitchen

Dette er mitt andre hyggelige møte med Medium Kitchen, den sterke første plata “Union Park” har fortsatt en sterk posisjon i min musikksamling.
Men har de klart å imponere med sitt andre bidrag “Something for the holidays”, ja uten tvil.
“Something for the holidays” er uten tvil et enda sterkere kort enn første albumet. Lars, Espen og Vidar har uten tvil lekt seg enda mer på dette albumet, man merker den litt løse holdningen som kun erfarne musikere kan levere.
Tempoet er skrudd opp på en del låter i forhold til forrige album, og det faller meg godt i smak.
Hvis jeg skal driste meg til å sammenligne med noen igjen så måtte det bli i gaten til Eagles, ihvertfall til perioden da Eagles var på topp, men for meg så er det bare Medium Kitchen. Jeg får heller begynne å sammenligne andre band med Medium Kitchen, hvis jeg finner noen som kan matche da ;-)

Lars Aas Hansen sin stemme er tilbake bedre enn noen gang, den sårhet som han har i stemmen sin kan brukes som et fingeravtrykk. Jeg elsker stemmer som har slikt særpreg at man trenger kun få ord før man vet hvem det er, unikt.
Som låtskrivere er jeg også meget imponert over de låtene de har fått ned på skiva, dette er uten tvil i verdensklasse.

Tittelsporet “Something for the holidays” hadde vært på alle radiostasjoner verden over hvis Eagles hadde sluppet låten(siste gang jeg drar inn Eagles). Denne låten fortjener æren av å ha albumtittel som navnebror. Det er en uptempo låt som viser litt nye takter av Medium Kitchen, jeg merker jeg ble enda mer fan av gutta da jeg hørte denne låten. Bra melodi, godt driv,og  nydelig refreng man kan henge seg på.

“Old street” er også en av de hurtigere låtene jeg falt for, litt “beatles-vibe” av denne lekne låten, du kan høre den på Myspace eller NordicRecords sine sider, anbefales.

Ellers så er det en herlig blanding av låter på dette albumet som du kan kose deg med, tror ikke jeg bommer helt hvis jeg antyder at dette er et av de viktigste albumene som kommer ut i år. Her har du god gammel musikkoppskrift som funker i sjela mi, det blir litt sånn dette er hva musikk handler om. Liker du americana,pop,rock så er dette platen for deg.

Løp å kjøp

Besøk Medium Kitchen på Myspace

Les artikkel på TV2

www.youtube.com/watch?v=3h9cxpqQB-s

Denne EP-en inneholder 5 veldig gode låter, og jeg må faktisk minne meg på om at dette ikke er ei coverskive på Nashvillelåter når jeg lytter til den.

Denne EP-en er et røverkjøp for oss som liker country.

Favoritter:
Blessed
Where There`s A Will

www.myspace.com/risanband