Dandylion - Images under construction - Part one

Jeg var rimelig sikker på at jeg hadde skrevet min siste omtale for dette året, og hadde tenkt  å ta igjen det tapte på nyåret. Jeg måtte kapitulere så snart jeg hadde startet avspilling av “dandylion” sin utgivelse som kom i dag.
Det er noen ting man bare lar svømme inn i øret som omfavner både hjertet og hjernen, og som bare skriker ut at man må skrive om.

“Dandylion” er navnet som Marianne Sveen har valgt på sitt solo-prosjekt, og hun er nok mest kjent for å være den kraftfulle stemmen i Katzenjammer. Jeg hadde faktisk låten “Monster” som denne ukes singel, og det er litt i mot min politikk å skrive om en artist to innlegg på rad. Er budskapet viktig nok så bryter jeg mine egne regler

Det første som slår meg når jeg hører dette er at her er Marianne, det er nesten så man ser henne stå der med hjertet i hånden. Det er neppe noen tvil at her er det lagt ned mye arbeid, og ikke minst en ærlig artist vi har med å gjøre.

Jeg synes “Monster” var en fin låt, men jeg når jeg hører hva mer hun har å by på i denne første delen av et tre-delt album så hadde jeg aldri valgt den som første smakebit. Hvorfor jeg sier det?
“Monster” er en mektig, og ikke minst ganske pompøs låt. Den fungerer perfekt som innledning til de låtene som kommer etter, men den står ikke like godt alene nå som jeg har hørt fortsettelsen. Jeg hadde nok heller valgt “Bring magic back” som første singel, og mye i det ligger i at faktisk “Dandylion” bringer magien tilbake til oss med den låten. Det er søren meg ikke mange fredagskvelder i dette året hvor jeg har hørt slike vakre såre perler som den låten, og hvordan den omfavner oss med den såre stemmen. Nevnte jeg strykere???  Jeg har jo snakket med Marianne, og vi begge elskere strykere. Hun har uten tvil flettet de inn perfekt til denne låten, og det som bygger opp til 2:06 med stillhet hvor hennes stemme får vokse låten frem igjen er “MAGI”. Rundt 3:00 minutter tar virkelig denne lille eposen av igjen uten å skulle analysere ihjel låten for dere, men jeg bare elsker den.

Det er jo fem låter på denne første delen, og jeg blir veldig imponert over de fem låtene som ligger der. Marianne Sveen leverer jo som alltid en fantastisk vokal prestasjon, og jeg liker hvordan hun har tappet seg inn på den sårbare delen av stemmen sin.
Hvis jeg skulle velge ut noen favoritter blant disse fem låtene så faller jeg på “Bring magic back” og “Significant other”, og hvis jeg skal nevne en låt som står nærmest Katzenjammer så måtte det bli “The end”.

Jeg aner ikke hvorfor “Dandylion” har valgt å dele albumet i tre deler, mulig det handler om hvor mye tid hun har i forhold til Katzenjammer. Jeg ble ihvertfall sugen på å høre de neste delene etter å ha hørt dette, og det er liten tvil i at hun står veldig stødig som soloartist også. Stikk innom Spotify, og ikke minst kjøp kjøp kjøp!! Jeg håper det kommer en vinylutgave med alle tre delene samlet til slutt.

Glem ikke å bli fan av henne på facebook, og besøk dandylion.no

Container

Container
Container er noe helt nytt for min del, og jeg har vel aldri hørt om noen som har skapt et slikt konsept tidligere. Her har Fridtjof Nilsen og Fredrik Wallumrød dyrket sine mørkeste sider og skapt om noen av våre kjente artister til ukjente skygger som sniker frem fra mørket.
De har forespurt flere av sine favoritt vokalister om å tre ut av sin komfort sone, og delta i en klaustrofobisk verden som vekker en ny musikalsk side hos de. De påtvinges ferdige sanger og tekster, hvor de bare må forene seg med Fridtjof Nilsen og Fredrik Wallumrød sin musikk som ble skapt i en verden hvor nei ikke eksisterer.

Gjestene
Vokalister som har blitt med på denne ferden er: Thom Hell, Jarle Bernhoft, Ingrid Bolsø Berdal, Venke Knutson, Susanna Wallumrød, Øyvind Osa, Lucy Swann, Shaun Bartlett, Robert Post, Simen Lund og Andreas Prestmo.

(innlegget fortsetter under video)

Afterworld from Fridtjof Nilsen on Vimeo.

. (Container)

Tenkte å gå inn på noen av de låtene som falt mest i smak

Venke Knutson – Apple (hør smakebit av låten)
Man kunne kanskje ikke tro at Venke Knutson hadde en mørkere sjel som ville sprenge ut fra glad-popen, men Container har ihvertfall funne en i henne til dette albumet. Hennes lyse stemme er jo vanskelig å definere som emne for denne type musikk, men på låten “apple” så gir hun fra seg en litt dyster “Twin Peaks” stemning føler jeg. Ser for meg henne i en lang rød kjole stående i en spotlight på en scene til denne låten, gjerne med svart hår. Det hadde vært noe det.

Robert Post – Something broken (hør smakebit av låten)
Her har Robert Post gått ned i kjelleren og hentet noe fra dypet, den vokalen han har lagt på i starten har jeg ikke hørt hos han før. Når det øker på (rundt 3:10) så stiger låten “Something Broken” til en ny høyde som gir den stjerneklasse, og det er en fryd å høre på.

Maria Mena – Daddy (hør smakebit av låten)
Er sirkelen sluttet? Maria Mena som startet med “My lullaby” som gikk mot mor, har nå fått en låt som går mot far. Syntes det var litt morsomt at det var det første jeg koblet når jeg leste album tittelen. Jeg er svak for Maria Mena sin stemme, og dette er uten tvil den største favoritten min på albumet. Når hun svidde på med en sår “but now the damage has been done” så fikk jeg frysning i marg og bein. Dette er en herlig låt som absolutt passer Maria Mena perfekt.

Jarle Bernhoft – Savior (hør smakebit av låten)
Jeg blir betatt av stemmen til Jarle Bernhoft når han spiller på sitt lyse register, men jeg synes faktisk koringen på denne låten blir irriterende. Jeg hadde byttet ut hele greia med strykere jeg, men da hadde vi nok hatt en helt annen låt som mest sannsynlig ikke hadde hørt hjem på Container. Uansett så klarer jeg å heve meg over det fordi låten er god, og Jarle Bernhoft leverer den med slik innlevelse at man skulle tro han hadde skrevet den selv.

Jeg kunne sikkert analysert ihjel hver eneste låt, men jeg synes faktisk dette albumet skal du høre selv og danne deg dine egne lydbilder. Kan tilføye at de andre artistene jeg ikke har nevnt leverer varene så det holder på dette albumet, og jeg digger Lucy Swann sin “after this song”… der ser du jeg klarer ikke å stoppe…. Thom Hell… huff… nei nå…..

Besøk http://containermusic.no/ som gir deg smakebiter og innsikt i hele produksjonen. Albumet slippes 24. Januar

Danny Blaze - Sugar Glazed Web

Danny Blaze
Danny Blaze er et band fra Ålesund som jeg har fulgt lenge, og jeg har hatt et kjærlighetsforhold til låten deres Nailed to the ground siden 2007. Du vet disse låtene som fester seg i hodet ditt som du bare må dra frem når du har fått litt innabords, og ja denne har jeg hørt mye.

Sugar Glazed Web
Vel nå har Danny Blaze  vært klare med debutskiva Sugar Glazed Web en stund, og jeg er sen ut med å omtale som vanlig.
Det store spørsmålet som jeg lurte på mest var om gutta kom til å levere i forhold til forventningene, og der kan jeg si både ja og nei. Jeg synes at Carlos på vokal har vokst mye siden jeg første gang hørte Nailed to the ground, og han har uten tvil begynt å finne seg godt til rette med låtene. På det rent tekniske så er også gutta upåklagelig, de har funnet seg en bra “sound” som jeg elsker. (Fete lydbilder med gitarer som sender gode tanker til Heroes Del Silencio sine glansdager)
Hvis jeg må trekke ned for noe så må det være at kanskje den røde tråden blir for gjennomgående, og albumet kan virke litt ensidig. Jeg hadde håpet på større sprik i låtene, og ikke minst flere låter. 8 låter for en som er fan blir litt tynt men jeg skal ikke klage for mye fordi jeg har jo i det minste fått 8 låter med Danny Blaze.

Håper inderlig at gutta får kloret seg fast i musikkbildet, og ikke minst kan levere et album som bygger videre på denne solide byggestenen de har lagt her.  Jeg har stor tro på at dette bandet kan løfte seg til enda høyere nivå, og når det skjer da tror jeg flere kommer til å kjenne til Danny Blaze. Høydepunkter på albumet er Nailed to the ground, Zombielove, og ikke minst Danny Demon.

Besøk Danny Blaze på Facebook, Myspace, og ikke minst lytt til albumet på Spotify

www.youtube.com/watch?v=1Ql06DzBLdQ

Her finner du Hilde Louise Asbjørnsen
http://www.hildelouise.com/
http://www.myspace.com/hildelouise
Se hele videoen til låten “When you are gone” her http://www.youtube.com/watch?v=TnpQ-Yil0KQ

www.youtube.com/watch?v=ptg6zNVNIBc

Her kan du nå Silje Karlsen på nett:
http://www.siljekarlsen.com/
http://www.facebook.com/pages/Silje-Karlsen/8222220679?v=posts&viewas=799375614
http://www.gogoyoko.com/artist/siljekarlsen
http://ax.itunes.apple.com/no/artist/silje-karlsen/id250201847
http://open.spotify.com/artist/6yXdKgsXChMYmbN43t9255
http://www.cdbaby.com/Artist/SiljeKarlsen
http://www11.nrk.no/urort/Artist/siljekarlsen/default.aspx
http://twitter.com/siljen
http://www.myspace.com/siljesworld

www.youtube.com/watch?v=9qdYo0yQAgs

Kjøp albumet på Itunes eller kanskje på CDON.COM eller Platekompaniet.no

Anbefaler også at du besøker Elin på http://www.elinsynnove.no/

Her kan du se alle musikkvideoene til Elin Synnøve Bråthen http://www.youtube.com/user/giertclausen#p/a/u/2/M3cgqbRl9b4

Inge Berge - The Zerosum

Inge Berge
Inge Berge er en kar som har lang fartstid i USA, og du kan lese hans omfattende liv der borte her.  Kan vel si at denne karen har hatt mange jern i ilden.

The Zerosum
Dette albumet er kanskje noe av det nærmeste man kan komme til galskap satt i system. Noen av låtene/lydene er surrealistiske og stammer fra Inge sin Mr.Hyde.
Årsaken til at jeg sier Mr.Hyde er fordi at tilstedeværelsen til Dr.Jekyll er også sterk på denne platen. Du kan si at noen ganger så sitter jeg å tenker herregud hva er dette for noe da, også før jeg har rukket å fordøye galskapen så kommer en annen låt som løfter hele greia til nye høyder.

Når Inge Berge spiller på sitt beste, og da tenker jeg låter som Samsara, Alexandra Leaving(Leonard Cohen) Goodbye America. Så er Inge Berge mer som en slags Tom Petty møter Neil Young, og det låter utrolig bra. Jeg ble faktisk ganske godt truffet i hjerterota når jeg hørte hans fremføring av Alexandra Leaving.

Hvis jeg skulle gi hele pakken et stempel så måtte det bli David Bowie møter Tom Petty og har en ruset kveld hvor Elton John også stikker innom en tur. Hele albumet blir komplett sett som en musikal/film fra tidlig 70-tallet, og hvor jeg ikke hadde blitt forundret om Eric Idle eller Stanley Kubric var involvert i regien.

Uansett galskap så var det musikk som ga meg et positivt helhetsinntrykk, og jeg har ikke noe problem med å anbefale at andre gir dette albumet sjanse.

PS: dette er første gang noen har forsøkt å bestikke meg for å få omtale, og selvsagt så valgte han å sende meg godteri som jeg ikke liker. Neste gang noen tenker å bestikke meg så spør hva jeg liker først

Besøk Inge Berge på Ingebergeworld.com , urørt, myspace, yotube,

Dina Misund - Listen

Dina Misund – Listen
Dina Misund er ei ung jente med mange jern i ilden, men musikken er hennes største lidenskap. Det er ikke vanskelig å forstå at musikken er viktig for henne, og det hører man i det ferdige produktet.

Albumet “Listen” er egenprodusert fra første til siste sang, og det er imponerende kvalitet på låtene.
Dina har en stemme som passer godt til denne musikksjangeren, og jeg vil nok plassere henne i litt samme stilen som Maria Mena, Katie Melua, og krydre litt med Amy MacDonald.
Det er et snev av country, en teskje vise og en solid dose pop.

“I know” som er første låt ut på albumet er også en av mine favoritter, og mye av det skyldes drivet i låten. Du kan vel si at mine Amy MacDonald referanser stammer litt fra den låten.
Det er en munter låt, og en perfekt start på albumet. Hvem kan vel motstå refrenget

“Let me down” er også en låt som fenger meg, denne også går med litt mer tempo enn de rolige låtene. Denne låten viser vel kanskje mer av den lekne siden til Dina, og her er skuldrene litt senket over i en “groooovy” Dina.

Dina Misund har en vokal som er særpreget, og jeg liker spesielt når hun leker med sine såre lyse toner. Dina har ihvertfall en stemme som er klokkeklar igjennom hele albumet, og vi kommer garantert å få høre mye av denne jenta hvis hun har rette folka rundt seg. (Fotnote til de som jobber med promo, når du har gull så bør du stå på som F.)

Albumet i sin helhet er dominert at rolige perler, og jeg tror nok at hun godt kan leke enda med låter som har litt mer tempo. Det hadde ihvertfall gledet meg enda mer, og gitt albumet det lille ekstra.

Dina har i mine ører levert et debutalbum som minner om debuten til Lene Marlin kvalitetmessig, og jeg tørr påstå at dette albumet er noe sterkere.

Jeg anbefaler på det sterkeste at du går til innkjøp av dette albumet og støtter opp Dina Misund som har lagt mye av egne penger for å realisere denne drømmen.

Anbefaler også et besøk på hennes myspaceside

Hogweed - The Worthless Wait

Hogweed
Hogweed er bestående av Hanne Elnes, Lars Ivar Aarnes, Einar Aarnes og Andreas. Denne gruppen fra Trondheim ble dannet i Oktober 2007.

The Worthless Wait
Tittelen på denne blodferske Ep-en  har heldigvis ikke noe med det ferdige produktet å gjøre.  Det hadde ikke vært å “vente på noe verdiløst” å vente på denne Ep-en.

Jeg merker at jeg blir glad når jeg hører slik musikk, og ikke minst at det stammer fra hjembyen min.  Dette er en behagelig EP som aldri blir kjedelig, og jeg synes alle låtene er av god kvalitet.

Uansett så er det jo noen låter jeg vil trekke fram som favoritter, og da tenker jeg spesielt på to.

“Leaving the spiral” elsker de enkle herlige tonene som starter låten, og ikke minst når gitarene følger på. Deretter så flyter stemmen til Hanne inn i låten, og med et påfølgende vakkert refreng. Mulig det er Hanne som også synger andrestemmen i låten, det er ihvertfall deilig å høre på. Denne låten er utvilsomt det sterkeste kortet på Ep-en.

“Choices” herlig melodi, godt driv, og ikke minst magiske lyse toner fra Hanne. Hanne minner litt om  Dolores O’Riordan uten de irriterende ulydene Mulig det ligger i hennes engelske knekker som glir litt innom en små-irsk aksent til tider

Ep-en har totalt 5 låter og ser dritfet ut. Den har et vinylprint på selve cd-en og det er jo kult… ikke harry… kult sier jeg.  :D

Vel jeg anbefaler Hogweed og ser fram til et helt album med denne gjengen.

Besøk de på hogweed.net eller myspace vel kanskje blogspot eller twitter

Petter Carlsen - You go bird

Petter Carlsen – engelen fra nord
Petter er en kar jeg har vært borti før, og jeg var meget begeistret da jeg omtalte hans EP “A taste of what`s to come” i starten av 2007.
Nå er endelig albumet her, og ventetiden har vært vel verdt å vente på.
Jeg ønsker å kalle Petter for “engelen fra nord”, dette skyldes selvsagt hans herlige vokal.  Han har en såpass fløyelsmyk avslappende vokal man skal lete lenge etter hos en mann. En av de få jeg kan komme på å sammenligne med må være Thomas Dybdahl.

You go bird
Albumet “You go bird”  er blitt en liten perle vel verdt å ta vare på, og låtene som er hentet fra ep-en er flettet inn på en god måte. Savner låten “All ears” men det er så mange andre bra låter at jeg godtar den.  Uansett så har jeg jo den låten fra før, også gir det dere en grunn til å kjøpe ep-en også.

Tittel låten “You go bird” er en knallbra åpning på albumet, og den viser at Petter Carlsen er  en kar å regne med i fremtiden. Jeg håper denne låten får spilletid på radio slik at flere kan legge merke til denne stjernen fra nord. Jeg bare digger refrenget “I see you…..” og man får lyst til å bare synge med. Veldig mange artister velger gjerne tittel på albumet ut fra låter som betyr det lille ekstra for dem, og denne låten er for meg Petter Carlsen i musikalsk form. HERLIG!!

“The sound of you and me” er jo en duett, og jeg er veeeeeldig svak for duetter. Petter sammen med Tonje Unstad blir en veldig vakker kombinasjon.  Denne låte ble sluppet som første singel fra albumet, og jeg tror nok det var et klokt valg.  Men da må “You go bird” bli singel nr. 2

Jeg har valgt å nevne noen får favoritter, men dette er et veldig komplett album som har veldig mange gode låter. Du får et behagelig album som passer godt når man skal ha en rolig stund.  Vel verdt pengene, løp å kjøp!!!

Hør albumet til Petter på spotify, og du kan jo kjøpe det på Platekompaniet eller Itunes.

Besøk også Petter på Myspace for mer informasjon og lytt til låter.