Karnival Korpus - Whatever Comes Next

Jeg lovet jo for noen dager siden da jeg omtalte slippfesten til Karnival Korpus, at albumomtalen skulle komme.
Albumet “Whatever Comes Next” er en rå utøvelse av rock, og jeg synes de leverer en god debutskive.
Skiva bærer preg av å være et “live” album, og det passer utrolig godt til den råskapen som Karnival Korpus innehar.
Bandet spiller godt sammen, og det gjorde de bra live på lørdag også.  Jeg glemte faktisk å nevne i konsertomtalen at en kar faktisk svimet av, å landet så si oppå bandet på slutten av konserten.

Et tema for meg før konserten var stemmen til vokalisten Harald, og når du hører han synge på albumet så skjønner du hva jeg mener. Harald har en skikkelig særegene rockestemme, det er nesten som om “Lemmy” og “Eddie Vedder” skulle fått et kjærlighetsbarn.
Det som er mest imponerende er at stemmen hans ikke sprekker, og det er mange plasser på albumet jeg tenkte at dette klarer du ikke live.
Imponerende nok så klarer faktisk Harald å levere varene på skiva også live, og da skal jeg love deg undertegnede ble enda mer fan av Karnival Korpus.

På albumet “Whatever Comes Next” så får du mange gode låter, og de holder en jevn stil igjennom. Den låten som kanskje skiller seg mest ut er funk-rock låten “Black Sunshine”, og denne låten er så sykt bra at den er nok grunn til å kjøpe skiva. (Ja, jeg var så frekk at jeg måtte spørre bandet om de hadde skrevet den selv) Den har en fet basslinje, og en mer melodisk vokalutfordring for Harald som han kler utrolig godt. Ja denne gutten kan synge, ikke bare brøle

“Six Feet Under” er jo blitt en allsang favoritt for meg allerede, og jeg klarte ikke å holde meg fra å synge med på konserten.

Jeg anbefaler at du skaffer deg skiva, og ikke minst følger med på karnivalkorpus.com for kommende konserter. Du vil få oppleve et solid rockeband med bra set-liste hvor du ikke kan unngå å få rørt på rockefoten. (Kjøp skiva så er du forberedt for allsang )

Jeg kan tilføye at Karnival Korpus er det eneste bandet jeg har sponset på sellaband, og jeg tror de har en god fremtid i rockebransjen.

Petter Dahlgren - Waves

Jeg hadde ingen kjennskap til Petter Dahlgren fra før da albumet hans dumpet ned i postkassen min, og ikke finner jeg noen omtale jeg har gjort på han tidligere heller her på bloggen.
Det hadde seg slik at jeg skulle rydde loftet denne uka, og sånn tilfeldigvis så lå denne cd-en ute i gangen sammen med posten.
Jeg nappet med meg cd-en og tenkte det kunne være fint å ha noe gående på loftet mens jeg ryddet.
Helt i starten på skiva (første 10 sek) så tenkte jeg “herregud” nå må jeg gå ned å finne meg en ny cd. Det var noen grumsete ulyder jeg ikke kunne gjenkjenne, men disse lydene ble brått brutt av en sterk Petter Dahlgren.
Dette var tittelsporet “Waves” fremført av LIPA-skolerte Petter Dahlgren, og jeg ble beroliget med engang. En vakker ballade med lydbilde som kan minne mot Pink Floyd, og med en harmonisk koring fra Stine Barland Thorsen så ble det en opplevelse av de sjeldne på loftet. Lytt selv

Waves by Petter Dahlgren

Det er bra med variasjon på albumet til Petter, og det svinger litt inn i pop-rock sjangeren sånn samlet sett. Jeg får også lyst å nevne låten “The little things” som en av mine favoritter på skiva. Du har en litt sår vokal av Petter med en engleaktig koring i bakgrunnen, meget vakkert. Jeg digger slike skjøre låter hvor du har følelsen av at stemmebruken tilpasser seg innholdet i låten.

Petter er faktisk såpass raus at han slipper til Stine Barland Thorsen med en solojobb på låten “Spend the last night with me”, og denne låten er bare nydelig.

Petter har spilt de fleste instrumentene selv i studio, men på scenen så har han med seg et rutinert mannskap.
Stig Sjøstrøm (trommer), Kito Eriksen (bass), Vegard Øyen ( Keyboards) og Stine Barland Thorsen på koring. De har spilt en del konserter i Kragerø i sommer, og der har responsen vært meget bra.

Jeg digger Petter Dahlgren sitt album “Waves” og jeg må bare anbefale at du gir det en mulighet. Vel verdt pengene ihvertfall, og en sterk femmer fra meg.  (bli fan på facebook, besøk han på soundcloud, myspace, twitter, petterdahlgren.com )

seven-doors-hotel-the-overlook

Seven Doors Hotel
Seven Doors Hotel er et av tre band som jeg rangerer som en av de beste innenfor Americana/country stilen i Norge. De to andre som jeg synes ligger i samme gate er El Cuero og Cortina.
Bandet består av Alexander Lindbäck (vokal/gitar) Bjørn Harald Tveråli Winge(gitar/kor) Kenneth Bjørdal (tangenter/kor) Finn Håkon Borgi (trommer) og Tor Ånon Kleivane (bass).

Mitt første møte med Seven Doors Hotel var i 2008 da jeg kom over deres debut skive “Seven doors hotel“, og etter det albumet så var jeg solgt. De har i ettertid sluppet albumet “The Great Northern”, og “The Overlook” som nå er deres tredje album.

The Overlook
The Overlook skiller seg ut fra tidligere album med at de har gjort alt selv denne gangen, og på tidligere utgivelser så har de hatt hjelp fra Mark Olson(The Jayhawks) og Lars Haavard Haugen (Hellbillies, og for tiden også soloaktuell med skiva Six strings and the truth).

Det faktum at de har gjort alt selv skiller seg egentlig ikke ut i forhold til tidligere album, og de leverer et solid stykke arbeid denne gangen også. Det jeg kanskje liker best med låtene til Seven Doors Hotel er at de vet å finne den røde tråden. De har et slikt lydbilde som gjør at sangene hører sammen, og at albumet flyter godt sammen nesten sømløst på tross av at tempo/instrumenter forandrer seg. Mistenker at Alexander sin særegne vokal som er skapt for americana er skyld i den fine flyten.

Hvis jeg skal hive meg ut på noen favoritter, på tross av at jeg digger hele skiva så må det bli Reason For Treason.
Reason For Treason er en sterk låt med masse orgel, og jeg synes det er rått når man bruker det i denne sjangeren. Det er ikke ofte jeg kommenterer trommer, men jeg synes faktisk Seven Doors Hotel klarer å inkludere mye trøkk fra trommene uten at det dominerer det komplette lydbildet.

“Cool to die” er en sånn låt som trigger den der Tom Petty-viben som Alexander Lindbäck har i vokalen sin, og når han drar på ordene er det en fryd å høre på. Hør låten selv nedenfor

Cool To Die by Seven Doors Hotel

Seven Doors Hotel sitt The Overlook er en så komplett pakke at du bare må få med deg alle låtene fra start til slutt, og jeg anbefaler på det sterkeste at du gir det en lytt. Besøk gutta på http://www.sevendoorshotel.com/

El Cerrito (fra albumet The Overlook)

www.youtube.com/watch?v=thiaI2JySFs

Hør smakebiter fra albumet The great northern

Jane Helen - Jane Helen

Jane Helen
Jane Helen sin deltagelse i MGP ga meg egentlig veldig lite, og jeg har faktisk utsatt å høre dette albumet fordi jeg regnet med å bli skuffet.
De hadde mye energi på scenen i MGP, men jeg følte at det ble mye brøling og lite musikk.

Jane Helen slapp albumet “Jane Helen” i November, og jeg må få si at dette bandets skulle jeg aldri ha avskrevet. Jeg får frysninger og faller lett borti band som Skunk Anansie (favoritt låt Hedonism, ja jeg måtte bare få sagt det) eller Joan Jett når jeg hører på dette albumet.

Jane Helen levere et godt rockealbum som har fulgt mye av den oppskriften jeg etterlyser i rocken. Det er viktig at man faktisk hører vokalen, og alt for ofte overdøves denne av tunge instrumenter.
De har klart å kombinere alle instrumenter uten at nødvendigvis noen dominerer hele lydbildet, perfekt!!!
Jeg synes Christine Litlekalsøy er en glimrende rockevokalist, og hennes stemme passer virkelig til låtene. Digger det hun gjør på låten “Wakeup call” når hun synger “oh my god” rundt 1:16.
Merker at dette albumet åpner døra til min rockefot, og det skjer ikke så ofte for tia.

Mine favorittlåter må bli Lame refrain, Wakeup call og Trapped.

Ønsker du å finne ut mer om Jane Helen så kan du sjekke de ut på nordicrecords.no sine sider, eller kanskje en tur innom Myspace.

Du kan også få hørt på albumet på Spotify eller Wimp.

Svar på konkurransen sendes til info@norskmusikk.org

Første vlog i nytt format, tar en titt på Fetter Tom og litt andre artister.
Fetter Tom finner du her http://www.fettertom.no/
Hva finner du her http://nrk.no/urort/Artist/HVA/default.aspx#top
The Commander In Chief finner du her http://www.myspace.com/thecommanderinchief

The sku is blu facebook finner du her http://www.facebook.com/theskuisblu

Alt av musikk, video, bilder er copyright artistene (C)

Spreadshirt finner du her http://www.spreadshirt.no

Artistene i intro er Elin Synnøve Bråthen, Zuma, Raga Rockers og Kristin Frogner.

Danny Blaze - Sugar Glazed Web

Danny Blaze
Danny Blaze er et band fra Ålesund som jeg har fulgt lenge, og jeg har hatt et kjærlighetsforhold til låten deres Nailed to the ground siden 2007. Du vet disse låtene som fester seg i hodet ditt som du bare må dra frem når du har fått litt innabords, og ja denne har jeg hørt mye.

Sugar Glazed Web
Vel nå har Danny Blaze  vært klare med debutskiva Sugar Glazed Web en stund, og jeg er sen ut med å omtale som vanlig.
Det store spørsmålet som jeg lurte på mest var om gutta kom til å levere i forhold til forventningene, og der kan jeg si både ja og nei. Jeg synes at Carlos på vokal har vokst mye siden jeg første gang hørte Nailed to the ground, og han har uten tvil begynt å finne seg godt til rette med låtene. På det rent tekniske så er også gutta upåklagelig, de har funnet seg en bra “sound” som jeg elsker. (Fete lydbilder med gitarer som sender gode tanker til Heroes Del Silencio sine glansdager)
Hvis jeg må trekke ned for noe så må det være at kanskje den røde tråden blir for gjennomgående, og albumet kan virke litt ensidig. Jeg hadde håpet på større sprik i låtene, og ikke minst flere låter. 8 låter for en som er fan blir litt tynt men jeg skal ikke klage for mye fordi jeg har jo i det minste fått 8 låter med Danny Blaze.

Håper inderlig at gutta får kloret seg fast i musikkbildet, og ikke minst kan levere et album som bygger videre på denne solide byggestenen de har lagt her.  Jeg har stor tro på at dette bandet kan løfte seg til enda høyere nivå, og når det skjer da tror jeg flere kommer til å kjenne til Danny Blaze. Høydepunkter på albumet er Nailed to the ground, Zombielove, og ikke minst Danny Demon.

Besøk Danny Blaze på Facebook, Myspace, og ikke minst lytt til albumet på Spotify

www.youtube.com/watch?v=fwaj6SxH90E

HOWL finner du her
http://www.howl.no/
http://www.facebook.com/howlband
http://www.youtube.com/user/howlbandTV
http://www.myspace.com/howl1
http://www.twitter.com/howlband

www.youtube.com/watch?v=qFiYJiQzi4A

Jeg anbefaler dette albumet og oppfordrer til å besøke Raga Rockers på http://www.ragarockers.no

http://www.emi.no/utgivelser/raga_rockers/shit_happens.aspx

Fredag 4. mars holder Raga Rockers hoff på Månefisken i Oslo, der inviterte fans og gjester får en smakebit av Raga Rockers live anno 2010.

Raga Rockers på turné:

04.03 Månefisken, releasekonsert (lukket)

05.03 Drammen, Union (turneåpning)

06.03 Fredrikstad, City Scene

10.03 Stavanger, Folken

11.03 Haugesund, Byscenen

12.03 Bergen, USF

13.03 Kristiansand, Kick

19.03 Trondheim, Storsalen

20.03 Lillehammer, Bingo’n

26.03 Volda, Rokken

27.03 Åndalsnes, Kulturhuset

08.04 Sandvika, Musikkflekken

09.04 Kongsberg, Energimølla

10.04 Moss, Parkteatret

15.04 Tromsø, Driv

16.04 Bodø, Rock Cafe

17.04 Bø, Kroa

23.04 Oslo, Rockefeller

24.04 TBA

Torsdag 10. juni inntar Raga Rockers scenen på Norwegian Wood i Frognerparken, Oslo.

Albumet fikk terningkast 4 i VG.

March Brown - A grand day for March Brown

A grand day for March Brown
Denne debut cd-en kom ut i 2008, og er nok ikke en nyhet for mange. Men for min egen del så er den en nyhet, og jeg satt pris på å høre igjennom denne.
March Brown er glade i 60/70-talls musikk og det gjenspeiler seg i dette albumet. De er jo omtalt for å ligge i pop-rock sjiktet men jeg plasserer de godt i americana stilen også.
Her har du låter med godt bruk av steelgitar, og jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt svak for den lyden.
Hvis jeg skulle sammenligne March Brown med noen så måtte det bli navn som The JayHawks, Jim Stärk, og faktisk vår egen Cortina.

Albumet er fylt meg godbiter, og hvis jeg skulle fremheve noen favoritter så måtte det bli Rainy afternoon og Silverdrops.

Rainy Afternoon er vel kanskje den som gir oss massevis av vokale ferdigheter, og den har en høytidelig stemning over seg.  En vakker ballade som du bare må høre.

Silverdrops liker jeg for den har det klassiske drivet, det har liksom den bassgangen som om det er et tog som kjører avgårde. Masse driv i låten, og den er leken/luftig. Det er vel en låt som passer best om sommeren hvor du kanskje kjører bil med vinduene nede, gjerne på landsbygda. Herlig låt!

Ønsker også å gi honnør for en flott album design, og det er virkelig lagt ned mye arbeid. Du kan vel si at albumet gjenspeiler musikken, det er jordnært, løst og rustikk. Store plusspoeng!!

Jeg anbefaler ihvertfall at du gir March Brown en lytt

March Brown består av Ola Aanje vokal/gitar, Leif Ovesen trommer/koring, Tor Sverre Engen Bass og Marius Westby Nilsen Keyboard/koring.

Her finner du gutta på Myspace, Urørt og Facebook

Moys - Måneskinn og tåke

MOYS
MOYS er ikke nykommere til norsk musikkliv, og de har flere utgivelser bak seg. Jeg hadde dessverre ikke hørt musikken til MOYS før, og jeg sitter igjen med tanker om hvorfor?
De er ihvertfall gode nok til å skulle dominere litt mer i de kommersielle lister.
MOYS lyder mye som en slags blanding av DumDum Boys møter Seigmen.

Måneskinn og tåke
MOYS er aktuelle med albumet Måneskinn og tåke som er musikk satt til tekster av Ragnhild Jølsen(1875-1908).  Når man først benytter slike tekster så går mine tanker en tur innom Gåte  sine produksjoner, uten sammenligning for øvrig.
Når jeg først leste at de hadde benyttet slike gamle tekster så ble jeg litt skeptisk, og veldig spent på om det funket.
Dommen må bare bli at det funker faktisk veldig bra, og kremlåter som “Uvær” beviser det.

Uvær
Når vokalist Henning Bergersen smeller til med tekster som “drager over herrens jord” så gnister det i musikksjela mi. Uvær er en låt som hadde gjort seg godt i dødens dal for å si det slik, en skikkelig kraftlåt.  Henning Bergersen er en vokalist med en stemme som kler sjangeren til MOYS veldig bra.

Benløs
Benløs er jo kanskje den låten som gir mest DumDum Boys vibber, og det har mye med hvordan låten er bygd opp på. Tunge gitarer og kraftfullt refreng kler MOYS utrolig godt.

Liker du litt mørk musikk med tunge gitarer, og ikke minst en dyktig vokalist(som også takler rolige låter “Falbes vise”) så vil nok MOYS være noe for deg. Kanskje du skal unne deg noe ny musikk til jul?

Jeg er ihvertfall godt fornøyd at jeg tok meg tid til å lytte til MOYS, og dette albumet skal få en god plass i platesamlingen min. Tror nok det blir dratt frem på neste fest også

Besøk MOYS på Myspace, Moys.no og hvorfor ikke følge de på Twitter