Her kan du se videoen som var i starten av omtalen http://www.youtube.com/watch?v=cRC42ZL8EZo

Her finner du Mamas garden
http://www.mtgmusic.no/artist/78/Mamas-garden
http://www.myspace.com/mamasgarden
http://facebook.com/mamasgarden

Dina Misund - Listen

Dina Misund – Listen
Dina Misund er ei ung jente med mange jern i ilden, men musikken er hennes største lidenskap. Det er ikke vanskelig å forstå at musikken er viktig for henne, og det hører man i det ferdige produktet.

Albumet “Listen” er egenprodusert fra første til siste sang, og det er imponerende kvalitet på låtene.
Dina har en stemme som passer godt til denne musikksjangeren, og jeg vil nok plassere henne i litt samme stilen som Maria Mena, Katie Melua, og krydre litt med Amy MacDonald.
Det er et snev av country, en teskje vise og en solid dose pop.

“I know” som er første låt ut på albumet er også en av mine favoritter, og mye av det skyldes drivet i låten. Du kan vel si at mine Amy MacDonald referanser stammer litt fra den låten.
Det er en munter låt, og en perfekt start på albumet. Hvem kan vel motstå refrenget

“Let me down” er også en låt som fenger meg, denne også går med litt mer tempo enn de rolige låtene. Denne låten viser vel kanskje mer av den lekne siden til Dina, og her er skuldrene litt senket over i en “groooovy” Dina.

Dina Misund har en vokal som er særpreget, og jeg liker spesielt når hun leker med sine såre lyse toner. Dina har ihvertfall en stemme som er klokkeklar igjennom hele albumet, og vi kommer garantert å få høre mye av denne jenta hvis hun har rette folka rundt seg. (Fotnote til de som jobber med promo, når du har gull så bør du stå på som F.)

Albumet i sin helhet er dominert at rolige perler, og jeg tror nok at hun godt kan leke enda med låter som har litt mer tempo. Det hadde ihvertfall gledet meg enda mer, og gitt albumet det lille ekstra.

Dina har i mine ører levert et debutalbum som minner om debuten til Lene Marlin kvalitetmessig, og jeg tørr påstå at dette albumet er noe sterkere.

Jeg anbefaler på det sterkeste at du går til innkjøp av dette albumet og støtter opp Dina Misund som har lagt mye av egne penger for å realisere denne drømmen.

Anbefaler også et besøk på hennes myspaceside

Hogweed - The Worthless Wait

Hogweed
Hogweed er bestående av Hanne Elnes, Lars Ivar Aarnes, Einar Aarnes og Andreas. Denne gruppen fra Trondheim ble dannet i Oktober 2007.

The Worthless Wait
Tittelen på denne blodferske Ep-en  har heldigvis ikke noe med det ferdige produktet å gjøre.  Det hadde ikke vært å “vente på noe verdiløst” å vente på denne Ep-en.

Jeg merker at jeg blir glad når jeg hører slik musikk, og ikke minst at det stammer fra hjembyen min.  Dette er en behagelig EP som aldri blir kjedelig, og jeg synes alle låtene er av god kvalitet.

Uansett så er det jo noen låter jeg vil trekke fram som favoritter, og da tenker jeg spesielt på to.

“Leaving the spiral” elsker de enkle herlige tonene som starter låten, og ikke minst når gitarene følger på. Deretter så flyter stemmen til Hanne inn i låten, og med et påfølgende vakkert refreng. Mulig det er Hanne som også synger andrestemmen i låten, det er ihvertfall deilig å høre på. Denne låten er utvilsomt det sterkeste kortet på Ep-en.

“Choices” herlig melodi, godt driv, og ikke minst magiske lyse toner fra Hanne. Hanne minner litt om  Dolores O’Riordan uten de irriterende ulydene Mulig det ligger i hennes engelske knekker som glir litt innom en små-irsk aksent til tider

Ep-en har totalt 5 låter og ser dritfet ut. Den har et vinylprint på selve cd-en og det er jo kult… ikke harry… kult sier jeg.  :D

Vel jeg anbefaler Hogweed og ser fram til et helt album med denne gjengen.

Besøk de på hogweed.net eller myspace vel kanskje blogspot eller twitter

Christer Wulff - Until we meet again EP

Christer Wulff – Until we meet again
Christer Wulff slapp nylig Ep-en “Until we meet again”, og du kan skaffe den på Itunes eller Spotify.

Christer ferdes i dette singer/songwriter landskapet.
Det begynner å bli vanskeligere å være denne typen trubadur, og det skyldes økt konkurranse. Det er utrolig mange artister for tiden som produserer i denne akustiske båsen, og det krever at de har det lille ekstra.

Har Christer klart å vekke oppmerksomhet hos meg?

Ja, hvis ikke så hadde jeg ikke brydd meg å skrive om han. Jeg ønsker å presentere de artistene som ligger i det øvre sjiktet, og ikke middelmådighet.

Secrets with swords
“Secrets with swords” var låten som vant meg over 100%, og det skyldes både låten og ikke minst vokale prestasjoner. Jeg er opptatt av at musikere skal vise mye av sitt register, og da mener jeg ikke vokalonani slik som en del R&B artister gjerne gjør.  Christer tar frem sine lyse toner på en elegant måte i denne låten, og han burde spille mer på det i fremtiden. Vil også anbefale låten “Diamond fence” som også er et av hans sterke kort på ep-en.

Christer virker som en lidenskapelig artist, og jeg vil tro vi kommer til å høre mer av denne karen.

Håndlaget begrenset utgave
Skal du kjøpe Cd-en til Christer så kan du koste på deg hans håndlagde versjon, jeg fikk den og den er dritkul. Det er løse bilder som ligger i et cover mer som et vindu. Du kan gå inn på hans nettside og bestille denne utgaven. Jeg har ofte sagt at cd-er snart er vår moderne vinyl med tanke på den elektroniske verden. Så hvorfor ikke eie et skikkelig samlereksemplar av denne artisten.

Som alltid så sier jeg LØP Å KJØP!!

Christer var også omtalt her på norskmusikk.org i April.

Foto: Lars K. Aalgaard Copyright: Poor Edward

Poor Edward – Soldiers and Sundays
Jeg har nevnt disse to brødrene før, og det er en ære å få nevne de igjen. Kristian og Martin T. Rinde ga ut tidligere Ep-en “Summer Rain“, og er nå aktuelle med Ep-en “Soldiers and Sundays”.

Det er jo alltid vanskelig å skulle å bedømme ny musikk fra en artist du har hørt før. Man har lett for å legge lista høyere når man har forventninger fra tidligere bragder. Klarer Kristian og Martin å levere med denne Ep-en?

Gutta leverer
Ja de gjør faktisk det, og det er ikke noe som gleder meg mer.  De leverer gode låter, og stemmene deres er perfekt match.
“Follow me down” er den låten som jeg kanskje falt for mest denne gangen, men det betyr langt i fra at resten av låtene var noe dårligere.
“Follow me down” er for meg en sang som handler om “closeure” som vi sier på norsk, og da tenker jeg på å avslutte noe. Det er en behagelig sang som roer liksom ned det hele, “the fight is over now..follow me down”. Vet ikke om det er den behagelige vokalen eller teksten som gir denne roen, og det er vel en kombinasjon egentlig.

Spotify
Du kan høre hele denne fantastiske Ep-en på Spotify, men jeg håper du støtter opp om Poor Edward enda mer og kjøper Ep-en på Itunes

Besøk gutta på Myspace hvor du også kan høre Ep-en

Må nesten slenge inn en takk til gutta i Poor Edward for Ep-en de sendte meg, håper neste gang at det er autografert da jeg er sikker på deres underskrifter blir verdt litt etterhvert Affeksjonsverdi uansett

Musikken til Poor Edward vekker følelser i meg, og da har gutta oppnådd noe spør du meg. Musikk handler om følelser, minner og om det å nå frem til lytteren. Jeg har vanskelig for å velge noen favoritt på denne Ep-en da den faktisk har fem sterke gode låter, deilig å høre når brødrene synger sammen. Gleder meg til det kommer en full cd med disse gutta.

Vel besøk gutta på Myspace og hør selv.

http://www.myspace.com/edwardpoor

Skal jeg ta for meg noen låter så må jeg si at “hoppevalsen” Matnø`a var en godbit jeg hadde sansen for. Bulldozer en av låtene signert SVER selv, rettere sagt Mjelva og Berge.

Låten er kanskje en av låtene jeg likte best på albumet, føler den blir litt mer folkemusikk anno 2007. En bra melodi med mye liv som faktisk ble inspirert av bråkete veiarbeid, uten noen sammenligning forøvrig.
Du finner også en slått til ære for Annbjørg Liens arbeid med å brøyte vei for samspillet i Norsk folkemusikk.
Så for å si det enkelt, folkemusikk er egentlig ganske tøft det også.

Favoritter:
Matnø`a
Melovitt
Bulldozer

www.myspace.com/sverfolk

Musikkmessig så har Heidi Marie laget en behagelig plate, her er det perler på en snor. Jeg liker den behagelige måten som hun synger på, man hører at det er ekte. Denne platen flommer over med sanger som kunne vært brukt på store tv-serier, Grey`s Anatomy, Smallville, OC, Jericho, etc….

“Tunnels” er vel den låten som kanskje ga meg mest referanse til “Dido”. Den har en slags tilstedeværelse som store produksjoner har. Jeg elsker de såre mellompartiene som topper seg med refrenget, det ligger et lite durskifte i refrenget som har en nydelig knekk. Sangen har et tema som viser stor selvinnsikt.

“Ken`s Pets”. Trodde aldri jeg skulle sitte å synge “ke ke kens pets pets died” i tillegg digge det. Morro at en film referanse kan brukes til en så bra låt. Låten har jo en dypere mening om oss mennesker, hvor ofte vi er opptatt av hvordan vi oppfattes av mennesker rundt oss.

“Holy Water” her har vi låten jeg har hatt lyst å brukt på “Smallville” ikke fordi hun synger kryptonite, ikke at det skader da. Men sangen passer godt til settingen de bruker i den serien, solnedgang, den røde låven, vind som blåser i gresset. Denne sangen tegner et bilde i hodet ditt, i mitt tilfelle så ender jeg i den settingen. Det er en vakker ballade som handler mest om å slippe ned “guarden”, og åpne seg selv.

“Virtuality” er en litt hurtigere låt, den får liksom Heidi Marie til å gi litt ekstra. Den har sterke mellomlinjer med et herlig refreng. Her oppsøker Heidi Marie både det mørke og lyse registeret sitt. Koringen av Ephemera er jo også en grunn til at refrenget blir så fantastisk som det blir.
Mange låter kunne fått mer omtale, men jeg er jo allerede på rekordgrunn med 4 nevnte her. Skulle jeg driste meg ut til å si noe negativt så må det være at en par låter synes jeg fungerer dårlig på dette albumet. Hvis jeg måtte dra en plass og kun fikk med meg 5 cd-er så ville “Beautiful houses” være en av dem.

Favoritter:
Tunnels (nydelig)
Ken`s pets (koser meg)
Holy Water
Virtuality
Beautiful houses

www.myspace.com/heidimarievestrheim