Foto: Eva Rose Copyright: Tommy Fredvang

Da var runde nr. 2 her, og jeg forventer vel litt høyere nivå i kveld. Det er jo en del navn som jeg er kjent med fra tidligere i kveld, og disse bør jo levere varene. Jeg ønsker jo å holde en positiv ånd her på bloggen, men MGP gjør det vanskelig noen ganger. (Jeg skriver kommentarene underveis i låtene, og ikke etter vinnerne er kåret)

Melodi 1: Cocktail Slippers – «Keeps On Dancing»
Disse jentene hører vi bare mer og mer av, det hjelper jo selvsagt at de har Little Steven som deres store gudfar.  Jentene leverer ihvertfall godt på scenen uten noen hjelp, og jeg synes det rocker godt av dem. De leverer ihvertfall mye bedre en Carburetors som gikk videre sist, og jeg synes de godt kan gå videre med denne låten.

Melodi 2: Isabel Ødegård – «I’ve Got You»
Denne jenta har jeg ikke hørt så mye om tidligere, og hele øyeblikket ble en ny opplevelse for min del. De rolige partiene i låten synes jeg blir vel svake, og det er først når hun begynner å utfordre stemmen på de lyse tonene det blir vakkert. Meget flott når strykerne får bidra, men fortsatt så mangler låten det lille ekstra. Vakkert forsøk det skal hun ha.

Melodi 3: Tommy Fredvang – «Make It Better»
Tommy har jeg hatt trua på lenge, og han er en veldig komplett musiker. Han starter showet litt annerledes, og trykker på skikkelig i starten. Jeg liker låten som er en fengende poppy sak, og han klarer å skape litt liv i salen. Fortjener en av plassene videre denne karen.

Melodi 4: Rikke Lie – «Another Heartache»
Rikke Lie er jenta med særpreget i stemmen som jeg er svak for, og det skal mye til for at jeg ikke liker det hun synger.  Meget vakkert refreng som løfter seg frem, og det er kult når låten stiger i styrke. Begynner å bli vanskelig å dele ut plasser i kveld, og jeg føler kanskje noen av kveldens artister burde vært på Ørlandet. Absolutt godkjent av Rikke Lie!

Melodi 5: Malin – «Crush»
Malin har jeg alltid likt, og det er morsomt å følge med på den musikalske utviklingen til disse “barnestjernene”. Dette blir jo skikkelig sukkersøt pop som passer godt på enhver Disney episode. Malin synger jo veldig godt når hun slipper å røre så mye på seg, flotte vokale prestasjoner på det lyse. Det mørke er ikke helt 100%, men jenta har søren meg vokst. Kjempeflott levert av ei ung jente som har ei lang framtid i norsk musikkbransje. Forundrer meg ikke om hun går videre i kveld.

Melodi 6: Plumbo – «Ola Nordmann»
Denne gjengen liker mange å mene noe om, personlig så har jeg ikke så mye mening om de. Låtstilen til gutta minner meg mye om svenske Nordman, og denne låten er egentlig ganske lik Møkkamann. Jeg synes hverken låten eller bandet hører igjen på den internasjonale scenen dessverre, flott på Selbufestival med en halvliter ja.

Melodi 7: Minnie-Oh – «You And I»
Denne damen hadde jeg absolutt ikke noen kjennskap til før i kveld, og jeg liker alltid nye musikkbekjentskaper.  Hele låten virker jo spennende nok, dessverre så drukner alt for mye av vokalen inn i lydbildet. Du hører det liksom greit på refrenget, men på de rolige partiene så blir vokalisten alt for anonym. Kult opplegg på scenen det skal hun ha, og jeg liker jo elektronisk musikk da. Hadde vært fett å hørt låten mikset av LidoLido.

Melodi 8: Rikke Normann – «Shapeshifter»
Denne damen fikk vi jo hilse på i fjor, og hun har tydeligvis ikke fått nok av sirkuset.  Flott sterk vokalist uten tvil, og hun har en helt grei låt. Dessverre så er det der det stopper for min del, låten gir meg liksom ikke noe. Noen låter liker man, og andre ikke så enkelt er det. Flott levert på scenen, flott sunget, men ikke min favoritt.  Hun kan absolutt gå videre for publikum likte dette i tonnevis.

Dette ble mye bedre enn forrige lørdag, og det er tydelig at noen av kveldens artister godt kunne ha gjestet Ørlandet.

De som gikk videre til finalen ble Malin, Tommy Fredvang og forbausende nok Plumbo.

Samsaya - Foto: Stein Eriksen (C)

Da var endelig muligheten tilstede for at jeg kunne få se Samsaya spille live, og jeg kan vel si at jeg gledet meg stort til denne kvelden.
Jeg har jo fulgt med i mange år nå på hva denne jenta har drevet med, og jeg har vel mang en gang proklamert høylytt at det har vært på tide med et album fra Samsaya.

Samsaya slipper jo ikke singler slik jeg ser det, nei denne damen slipper hit-låter. Det er jo ikke alle låtene som har kapret Vg-lista, men det kan man vel neppe forvente hver gang heller.
Jeg fikk ihvertfall følelsen av å få servert en slags “greatest hits” i går kveld, og det var tydelig at de oppmøte også var godt inne i låtene. Samsaya spilte vel i cirka en time, og det kunne mer enn gjerne vært lengre.
Jeg blir alltid skikkelig glad inni meg når musikere “leverer varene” som det så fint kalles, og når artisten presterer å dele ut frysning også så er jeg overbevist. Det var en topp konsertopplevelse, og jeg rangerer den høyt blant de konsertene jeg har vært på.

Det er vel neppe noen tvil at det bor mye musikk i Samsaya, og i går fikk vi også et lite innblikk i følelsene bak musikken. Samsaya gir veldig mye av seg selv på scenen, og du kan lese ansiktet/bevegelser som en åpen bok.

Jeg hadde selvsagt med meg Zoom Q3HD, og filmet noen klipp fra konserten. Det var et sykt trykk fra basstromma, men det kommer neppe like godt ut på opptak.

www.youtube.com/watch?v=SrFdVAAjBnk

Jeg fikk jo utvekslet noen få ord med Samsaya før konserten, og hun var fornøyd med oppmøtet til konserten. Hun nevnte også sin egen oppstartet label 3mm, og at hun slipper album i Mai. (HURRA!!!!)
Hvis det var noe jeg følte at jeg manglet i går så var det et Samsaya album i bilen når jeg kjørte hjem, og  det er alltid slik at man bare må høre mer etter konserter.

For å oppsummere så kan jeg si Samsaya synger fantastisk, og har publikum med seg… ja det ble faktisk så festlig på slutten at hun ba publikum opp på scenen for å danse med seg. Eneste negative jeg kan finne på å si er at konserten ble alt for kort!!!
Neste gang hun gjester Trondheim så får hun ha med seg et litt lengre show, også skal jeg la bilen stå slik at vi kan utveksle whiskey-omtaler.  (Samsaya drakk Jameson på scenen, og jeg er skikkelig whiskey-kar)

Anbefaler at du følger Samsaya på Facebook eller Samsaya.com

Jeg tok også noen få bilder fra konserten, og de kan du se her på Facebook.

www.youtube.com/watch?v=wA1azd6pYXU

Lisa Stokke - With love

Så var det den tiden av året igjen hvor ukjente/kjente artister braker sammen for å vinne den gjeve prisen “pressedekning”.  Jeg har ingen problemer med å forstå motivasjonen til hvert enkelt artist, og man bør jo bruke de utstillingsvindu man klarer å finne.
Jeg har dessverre ikke rukket å bedømme låtene på forhånd, og tenkte jeg skulle gi min hjertes mening i kveld.

Melodi 1: Irresistible – «Elevator»
En helt grei pop-låt, men jeg blir liksom ikke helt bergtatt. Positivt å se at jentene begynner å bli enda mer sammensveiset enn hva de var i starten av karrieren. Flott show fra jentene, men jeg er ikke 100% overbevist på låten.

Melodi 2: Kim André Rysstad – «Så vidunderleg»
Kim har jo en sterk stemme, men jeg savner mer trykk i låten. Flott at han synger på dialekt, men jeg blir ikke overbevist av låten. Blir for kjedelig for min del

Melodi 3: Reidun Sæther – «High On Love»
Reidun har uten tvil en sterk stemme, og hun var nok svekket av sykdommen i dag også. Dette legger man merke til de mørke tonene, men fy flate hvor hun leverer på de sterke tonene. Godt gjennomført, men jeg er ikke helt solgt på låten.  :D

Melodi 4: Rudi Myntevik – «You Break It, You Own It»
Tittelen på låten er jo et kjent kjært butikkskilt i statene, dessverre så blir ikke denne låten like kjær for min del. Dette blir så kjedelig for meg at jeg får lyst å ta meg en dopause, det er så traurig at når han synger “I dont want to be a killjoy” så må jeg le litt…eller grine.  Nei huff!!!!!

Melodi 5: Lisa Stokke – «With Love»
Her forventer jeg kveldens løft, og det kommer av at jeg vet hva Lisa står for vokalmessig. Låten bærer jo preg av å ha ligget i en MGP-skuffe en plass, og jeg skal ærlig innrømme at jeg er svak for slike klassiske MGP-låter. Jeg tror ikke dette holder til å kunne vinne i en internasjonal finale, men Lisa presterer såpass at hun er kveldens beste hittil.  :D

Melodi 6: United – «Little Bobbi»
Denne låten har jeg hørt før, og da synes jeg det var noe forbanna mas.  Jeg synes faktisk den var litt bedre i kveld, men det at jeg klarer å holde ut betyr ikke at det er bra. Ble nesten litt pinlig/kleint når gamlemor kom i gallakjolen sin sammen med ungdommen…. Huff nei nå altså….. jeg pleier jo like mgp….  :(

Melodi 7: Nora Foss Al-Jabri – «Somewhere Beautiful»
Er det den yngre generasjon som skal redde oss i kveld,  vel jeg hadde ihvertfall tro på Nora på forhånd. Nora har en utrolig vakker stemme, og hun starter meget vakkert. Jeg synes faktisk dette er det beste nummeret hittil i kveld, og det er tydelig at man ikke trenger fart i låten for å fenge i kveld. Jeg er jo svak for herlig stemmeprakt akkompagnert av strykere, og når hun løfter låten så blir jeg med. Hittil i kveld så fortjener hun å gå videre sammen med Lisa Stokke, fikk jo en liten frysning også.  :D

Melodi 8: The Carburetors – «Don’t Touch The Flame»
The Carburetors er det tyngre innslaget i kveld, og de serverer jo fete gitarer med en helt grei rockestemme. Jeg synes faktisk denne låten også blir litt kjedelig innenfor sin sjanger, og jeg hadde godt kunne tenkt meg enda mer trykk på det vokale igjennom låten. Absolutt et friskt pust med litt rock i kveld, men dessverre så ser jeg ikke dette i den internasjonale finalen.

MGP har liksom økt kvaliteten de siste åra, men med mye av det som kom i kveld så synes jeg dette var et steg tilbake.
Det ble litt korte vurderinger fra min side, og jeg ble vel ikke så inspirert til å skrive heller.

De som gikk videre i kveld var Reidun Sæther, The Carburetors, og Nora Foss Al-Jabri som fikk flest stemmer av de tre.

Litt skuffet over at Lisa Stokke ikke gikk videre, men smak er jo som alltid veldig individuelt.

D.D.E. Olavshallen 20-års jubileum

I går så tok jeg på meg finstasen, og ble med husfrua i Olavshallen for feire D.D.E. sitt 20-års jubileum. Jeg føler det blir riktig å gi kona æren for at jeg liker D.D.E., og hadde det ikke vært for henne så hadde jeg nok ikke sittet i salen i går.
Jeg sier ikke at jeg ikke liker musikken, men jeg hadde kanskje et noe anstrengt forhold til den før jeg møtte kona. Det var vel på den tiden hvor karaoke var populært på byen, og  alle absolutt skulle synge “Vinsjan på kaia” til sine kjære.
Det ble liksom litt nok for min del da, men så begynte min kjære kone å presisere at de hadde faktisk flere låter enn “Vinsjan på kaia”.
Etter et intensivt D.D.E. kurs fra min kjære på 90-tallet så åpnet ørene seg betraktelig, og når jeg i dag fant ut jeg skulle ordne en spotifyliste over mine favoritter igjennom 20-år med D.D.E. så endte jeg faktisk opp på 21 låter.

Jeg kan med hånden på hjerte si at D.D.E. har laget utrolig mange flotte låter, og etter konserten i går så er det ingen tvil at det er Bjarne Brøndbo som bør fremføre de også.

Dette var den første konserten som jeg har sett med en statsminister på besøk, og jeg ble litt paff når statsminister Jens Stoltenberg dukket opp for å gratulere gutta med dagen. Du kan se et klipp av det her. Det er vel neppe noen tvil at låten “Det fine vi hadd sammen” som Jens ønsket seg, har fått en helt ny betydning for veldig mange av oss.

D.D.E. hadde skaffet mange gjester til å underholde oss i salen, og noe fungerte veldig bra mens noe ikke så veldig godt.
Bjarne Brøndbo leverte en upåklagelig aften både når det kom til hans flotte humor, og ikke minst når det kom til stemmebruk. Jeg synes også det var en fryd å høre Trondheimssolistene kle låtene til D.D.E. med sitt krydder, og jeg forventer nesten at CD-en D.D.E. “In Concert” med Trondheimssolistene kommer på markedet.
Nidarosdomens guttekor synes jeg nesten druknet i lydbildet til tider, og deres glansnummer var nok RBK hyllesten “Vi e med”.  Mulig at koret druknet i det faktum at hele salen sang med på de andre låtene de bidro på.

En av mine favoritter – Trø opp din egen sti

D.D.E. blir ikke helt det samme når Arne Hurlen fra Postgirobygget skal framføre det på sin egen dialekt, og jeg synes det faktisk hadde vært bedre om de hadde valgt en Postgirobyggets låter.
Da var det nok bedre når Aslag Haugen fremførte Hellbillies sin “Den finaste eg veit”. Aslag Haugen var invitert av Arnt Egil Rånes med en liten setning om at Hellbillies alltid har så fine gitarer i låtene sine…. da spør jeg hvor var broren til Aslag Haugen??? Lars Haavard Haugen er jo “numero uno” på gitar (Men jeg kan vel ikke få pose og sekk)
Det skal nevnes at Arnt Egil Rånes leverte sine gitarsoloer med den stil, og ikke minst dyktighet som han alltid gjør.
Kan jo heller ikke utelate å fortelle at Torstein Flakne var der, og man kan vel si at de to kanskje hadde fylt opp gitarkvoten.

Gutta i BCG dukket også opp for å gjøre sin honnør til gutta, og hvis du ikke vet hvem BCG er så kan jeg røpe at det er den nye supergruppa fra Namsos. Bestående av Thomas Brøndbo, Chand Thorsvik og Ronny Grannes som er klare til å ta Norge med storm. De ble vel nevnt her på bloggen i fjor, og du kan lese mer om de på facebook. Det ligger faktisk et klipp fra deres fremførelse av låten “Når æ e helt alein” fra konserten på Facebook veggen deres, og de leverte virkelig varene i går kveld.

Jeg ble også tatt på senga når JODDSKI dukket opp på scenen, og dette samarbeidet stammer vel tilbake til “Det store korslaget” tida hvor Bjarne fikk et godt forhold til gutta fra Bodø. Dette var faktisk et av mine favorittnummer for kvelden, og det kan herved slåes fast at nord-norsk rap + D.D.E. = sant. Jeg må nok sjekke ut mer JODDSKI, har hørt alt for lite på de.

Terje du Terje…. jeg er glad i Terje Tysland, og jeg har sunget på maaaaange av hans låter både i bedugget og edru tilstand. Det som ble levert på scenen i går var ikke bra, og han hadde nok bare refrenget innøvd. Det vises godt når noen står å stirrer seg ihjel på gulvet etter teksten, og i tillegg må le bort at han bommer. Hvorfor sang de ikke duetten “Fly med alle vindan” som faktisk er en Terje Tysland låt hvor Bjarne Brøndbo var hans duett-partner på cd-en. Det hadde jo vært glimrende

En av kveldens mest rørende øyeblikk var da kveldens tidligere bandmedlem Terje Tranaas dukket opp, og det var hyggelig å se hele familien samlet igjen.
Jeg savnet faktisk gjestebud fra det motsatte kjønn på scenen, og Bjarne Brøndbo som er et sjarmtroll uten like skulle ha hatt en liten flørteduett gående.  Det hadde ikke vært meg i mot å se Julie Dahle Aagård på scenen som faktisk D.D.E. har samarbeidet med tidligere.

Dette var ihvertfall en kveld hvor D.D.E. hadde salen(meg) i sin hule hånd, og hvis konserten slippes på DVD så skal ihvertfall jeg kjøpe denne. Kan jo nevnes at konserten blir vist på NRK i løpet av våren, og da anbefaler jeg at alle skrur på kanalen.

Jeg håper D.D.E. holder det de lovet, og fortsetter mange år til fremover. (Følg gutta på Facebook)

Gratulerer med 20-års dagen, og måtte all musikklykke følge dere ihvertfall 20-år til

Bertine Zetlitz - Electric Feet

De fleste vet jo at jeg er Bertine Zetlitz fan, og ikke minst har ventet lenge på et nytt album. Vel ventetiden nærmer seg slutten, og sannelig så slapp hun en liten smakebit av sin første singel “Electric Feet” i dag på Facebook siden sin. Jeg ble ikke mindre glad når jeg så at det stod feat. Samsaya på singelen, og jeg hørte henne i koringen på låten. Selvsagt håper jeg hun også spiller en større rolle på låten, men den høres uansett ut som den Bertine jeg liker. Ut i fra den lille “snippeten” så har jeg ihvertfall en grom-låt å se fram til når den slippes den 3. februar.
Må nesten også tilføye at hele albumet slippes 16. mars og har fått samme tittel som singelen “Electric Feet”.  Som sagt gå inn på facebooksiden til Bertine Zetlitz og hør en smakebit på den nye singelen.

katzenjammer

Da var kvelden her som mange håpefulle artister har ventet på, og alle artistene har kledd seg i finstasen… vel nesten alle da
Jeg har hatt mange meninger om Spellemannsprisen, og mye har gått på hvordan artistene blir nominerte/kåret som vinnere i konkurransen. Jeg har vel kommet fram til at jeg selv ikke har noen bedre løsning på hvordan man skal dele ut disse gjeve priser, og vi må vel bare innse at ikke alle får som fortjent i denne kåringen.
Det er fortsatt 4 priser som ble utelatt dette året fra sendingen, og det skyldes på at programmet mangler tid. Det går på NRK og det norske folk har da for faen meg betalt mer enn nok for at de skal ta seg tiden til å gi artistene den heder/omtale de fortjener.
Adressa meldte at  “Prisene for klassisk musikk, åpen klasse, hiphop og årets musikkvideo blir utelatt fra Spellemann-showet på lørdag.” For meg så handler ikke dette om tid, det handler om respekt!

Jeg digger at Kåre Vestrheim ble kåret til årets produsent, og det er veldig fortjent. Du kan bare gå inn på denne saken til 730.no så skjønner du hva jeg mener.

Hedersprisen gikk til Jan Eggum, og denne karen har jo jobbet så lenge i faget at ingen kan si han ikke fortjener den.  Veldig artig at han fikk stå der sammen å dele ut prisen til seg selv, et sjarmerende tv-øyeblikk.

Prisen for årets innovatør gikk til bandet Shining.  ENVY fikk prisen for årets video.

Årets Spellemann gikk til Jarle Bernhoft, og han har jo tatt mange med storm i 2011. Det er jo ikke akkurat få konserthus denne karen har fylt opp i året som gikk, og nå fikk han stå på scenen uten at NRK klippet det bort.

Kurt Nilsen debuterte med en ny låt på norsk, og med den stemmen så blir jo det alltid en suksess. Utrolig vakkert, og de små tekniske problemene med manglende lyd på gitaren betydde ingenting.

Vinneren av årets hit ble Plumbo med låten Møkkamann, og det ble bare “litt” pinlig når de ble dratt opp en mokkamann melding mot MADCON

Her har dere listen over årets nominerte/vinnere.

Viser
AASMUND NORDSTOGA - TOLV DAGAR I JOLA
BEATE S. LECH - MIN SORG OG HJARTESKATT
KIM ANDRÉ RYSSTAD - VEGEN
STEIN TORLEIF BJELLA - VONDE VISU (VINNER)
SUSANNA WALLUMRØD - JEG VIL HJEM TIL MENNESKENE

Tekstforfatter
JONAS ALASKA - JONAS ALASKA
LARS VAULAR - DU BETYR MEG (VINNER)
MARIA MENA - VICTORIA
MARTIN HAGFORS - I LIKE YOU
ODD NORDSTOGA - BESTEVENN

Samtidsmusikk
HÅKON THELIN - LIGHT (VINNER)
OSLO PHIL.ORCH/HESBY/SARASTE/GUPTA - NORDHEIM: EPITAFFIO
HÅKON AUSTBØ - WANTED

Rock
HONNINGBARNA - LA ALARMANE GÅ (VINNER)
JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN - DET NÆRMESTE DU KOMMER
KAIZERS ORCHESTRA -VIOLETA VIOLETA VOLUME I
OSLO ESS - ULESTE BØKER OG UTGÅTTE SKO
RUMBLE IN RHODOS - SIGNS OF FERVENT DEVOTION

Pop gruppe
EVA & THE HEARTMAKER - DOMINOES
KATZENJAMMER - A KISS BEFORE YOU GO
MONTÉE - RENDITION OF YOU
REAL ONES - FIRST NIGHT ON EARTH
TEAM ME - TO THE TREETOPS (VINNERE)

Metal
INSENSE -BURN IN BEAUTIFUL FIRE
SHINING -LIVE BLACKJAZZ
TAAKE -NOREGS VAAPEN
VREID -V
ÅRABROT - SOLAR ANUS (VINNER)

Mannlig Artist
BERNHOFT - SOLIDARITY BREAKS (VINNER)
JONAS ALASKA - JONAS ALASKA
ODD NORDSTOGA - BESTEVENN
SIVERT HØYEM - LONG SLOW DISTANCE

Kvinnelig Artist
ANE BRUN - IT ALL STARTS WITH ONE (VINNER)
HILDE MARIE KJERSEM - LET’S LET GO
MARIT LARSEN - SPARK
SIRI NILSEN - ALLE SNAKKER SANT

Komponist
ANE BRUN - IT ALL STARTS WITH ONE
HILDE MARIE KJERSEM - LET’S LET OG
MARIT LARSEN - SPARK
ROLF W ALLIN (BODØ SINFONIETTA/ EGGEN/LUNDENG/TORJESEN) - WIRE AND STRING (VINNER)
SYNNE SKOUEN - CALL-NOTES

Klassisk musikk
HENNING KRAGGERUD, LARS ANDERS TOMTER/ CHRISTOPH RICHTER - MOZART DIVERTIMENTO IN E FLAT MAJOR
LEIF OVE ANDSNES/ CHRISTIAN TETZLAFF/ TANJA TETZLAF - SCHUMANN – COMPLETE WORKS FOR PIANO TRIO (VINNERE)
TRULS MØRK - CPE BACH: CHELLO CONCERTOS
VILDE FRANG -GRIEG/BARTOK/STRAUSS: VIOLIN SONATAS

Jazz
HELGE LIEN TRIO - NATSUKASHII
HÅKON KORNSTAD - SYMPHONIES IN MY HEAD
MATS EILERTSEN - SKYDIVE
NILS PETTER MOLVÆR - BABOON MOON
OLA KVERNBERG - LIARBIRD (VINNER)

Hip Hop
JODDSKI - BENSIN PÅ BÅLET
LARS VAULAR -DU BETYR MEG (VINNER)
SON OF LIGHT - WAR OF THE WORDS

Folkemusikk/Tradisjonsmusikk
HEKLA STÅLSTRENGA - MAKRAMÉ
JUUSK - JUUSK
RAGNHILD FUREBOTTEN - NEVER ON A SUNDAY (VINNER)
ØYSTEIN SANDBUKT - NORMØR

Elektronika
BIOSPHERE - N-PLANTS (VINNER)
BUGGE WESSELTOFT & HENRIK SCHWARZ - WESSELTOFT SCHWARZ DUO
CASIOKIDS - AABENBARINGEN OVER AASKAMMEN

Danseorkester
DÆNSEBÆNDET - VI TALAS (VINNERE)
HANNE METTE - VÅR
OLE IVARS - 34

Country
EARLYBIRD STRINGBAND - BLIND SIDES
NI LIV - LANGHELG
ONKEL TUKA - HVIT HONNING (VINNER)

Blues
KNUT REIERSRUD & MIGHTY SAM MCCLAIN - ONE DROP IS PLENTY
RITA ENGEDALEN - CHAPELS AND BARS
AMUND MAARUD - ELECTRIC (VINNER)

Barneplate
DUNDERLY - MONSTERMOS
OSLO SOUL CHILDREN - LOVE
TONJE UNSTAD - MYGGA OG FLUA (VINNER)

Årets Nykommer- og Gramo-stipend
JONAS ALASKA - JONAS ALASKA (VINNER)
RAGNHILD HEMSING - YR
RAZIKA- PROGRAM 91
TEAM ME - TO THE TREETOPS
HONNINGBARNA- LA ALARMANE GÅ

Åpen Klasse
BARUT – INGA JUUSO - BALGGIS (VINNER)
BIRET RISTIN SARA - ÁIDNEN
FARGESPILL - FARGESPILL
INGA JUUSO SKAIDI & STEINAR RAKNES - HEADLAND – SKÁIDEGEACHI
SUSANNE LUNDENG - MOT

Kjell Reianes - Aldri for seint

Kjell Reianes slipper i dag albumet “Aldri for seint”, og jeg har vært så heldig å fått lyttet til dette siden slutten av 2011.
Kjell Reianes sier det egentlig selv med tittelen på albumet, at det er aldri for seint. Selv om Kjell er en godt voksen kar, så debuterer han nå med dette albumet.
Jeg har tenkt en del faktisk på dette, og jeg vil tro at Kjell Reianes som den årgangen han er nå ikke sikkert hadde smakt like godt for 30 år siden. Dette kan man jo aldri vite helt sikkert, men jeg tipper den grove stemmen har blitt litt grovere med tidens tann. Den er ihvertfall en fryd å høre på, og når han leker med litt lyse toner på refrenget i Hjertemedisin så koser jeg meg.

Mannen som valgte arkitektur som yrke har nå bygget frem et album han kan være stolt av, og med svigersønn Janove Ottesen (Kaizers) på produsent-siden så kan det neppe bli mye bedre.  Bare for å tilføye, ikke for å fornærme men jeg er ingen stor Kaizers-fan. Jeg liker enkelt låter av gruppa, men har ikke blitt helfrelst på hele pakken “ennå” (vel å merke, vet jo aldri hvis jeg får rotet meg på en konsert med de).

Dette skal uansett ikke handle om Kaizers, og jeg er nok større fan av det Kjell Reianes lager. Jeg ble jo Kjell Reianes fan allerede i oktober når han slapp singelen “Gje meg ein sjangs”, og jeg var veldig spent på om dette albumet kunne følge opp singelen.

Albumet bærer preg av lang livserfaring, og man får servert tekster om livet og kjærligheten. Dette er et forholdsvis rolig album i tempo, men Kjell Slipper seg løs av og til på enkelt låter.
Det er ihvertfall ei skive som ikke mangler gode låter, og jeg får lyst å dra frem noen godbiter.

“Gje meg ein sjangs” er jo uten tvil en av skivas sterkeste, og den har jeg forsåvidt sagt nok om tidligere.

Hjertemedisin
Hjertemedisin  begynner skikkelig tilbakelent, og man får følelsen av at man kanskje har kommet til en av de roligste låtene man kanskje hopper over. Heldigvis så tar det ikke lang tid før det løfter seg, og når Kjell beveger seg ut på sitt lille lyse register akkompagnert av strykere så er undertegnede lett å få med på laget. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jeg er veeeeldig svak for strykere, og artister som tørr å bevege seg utenfor det trygge. Herlig!!

C`est la vie
C`est la vie er vel det jeg bruker mest av mine fransk kunnskaper, og det er en utrolig flott måte å oppsummere at ting bare skjer noen ganger. Her falt jeg ikke bare for låten, men teksten får meg tilbake til ungdommen. Ja jeg er jo ikke gamle karen sånn på papiret, men det skal sannelig sies at jeg levde mye etter dette mottoet på den tiden. Nevnte jeg at denne låten også har fått besøk av strykere Flott låt!

Vindeltrapper
Vindeltrapper er en utrolig kul låt, og jeg bare digger gitarspillet som holder melodien igjennom låten.  Kjell Reianes kjører mer tempo her, og det blir en mer groove over det hele. “Ding Dong” greiene i refrenget høres kjent ut, og her er det faktisk mellompartiene som bærer låten. Veldig fett når det kores også på denne låten, og ikke minst tøft av Kjell! Gjerne flere slike låter på neste album, ja jeg vil ha mer. (Denne skal jeg prøve å spille ihjel)
(Dere bare må høre en snutt av låten)

Aldri for seint
“Aldri for seint” er også flott bygd opp, og dette er en låt som bare vokser fram. Jeg liker instrumenteringen på denne låten, og med en skikkelig blokkfløyte melodilinje så tror jeg Harald Eia hadde vært stolt . Flott koring på denne låten også.

Ja jeg kunne sikkert ha gjort dette med alle låtene, fordi det er ingen av låtene jeg direkte ikke liker for å si det slik. Dette er et knallsterkt album, og jeg håper flest mulig kjøper det. Jeg håper det får så bra oppmerksomhet, og at Kjell Reianes blir inspirert til å fortsette å dele av hjertet sitt med oss.

Det er årets første sekser, og det vil nok ha en sterk posisjon i musikkhjertet mitt. Jeg håper denne kommer på vinyl, og den fortjener virkelig et liv på vinyl. Følg Kjell Reianes på facebook, og ikke minst kjøp skiva.

Tine Hole - Bring on the superglue

Jeg har lenge hatt planer om å skrive om Tine Hole, og nå opp i alt jobbsøkestress så  må jeg bare sette av tid til det.
Tine Hole slapp sent i fjor albumet “Bring on the superglue”, og dette er en god debutskive for å si det mildt.  Tine Hole har flere bandprosjekter bak seg, og det siste var vel med bandet Bobleplast som ga ut skiven “Lysår” i 2010.

Tine Hole har en behagelig stemme som passer godt til det litt tilbakelente pop/americana inspirerte lydbildet, og hun har samlet et knippe gode låter på denne skiva.

Jeg har faktisk brukt en del tid på å lytte til denne skiva, noe som min lastFM oppdatering har røpet. Det blir litt sånn når man går å venter på tid til å få omtalt noe så vil man holde det ferskt, og jeg kan vel si at jeg har blitt glad i skiva.

Den låten som uten tvil er min storfavoritt er låten “Never let it rest”, og det skyldes nok drivet i låten. Denne låten er som et tog som skjærer igjennom landskapet med sin melodilinje, og kronen på verket et fengende refreng.

Hvis man skal fremheve en ballade så må det bli den såre “Follow me” hvor Tine Hole besøker sitt lys register, og hvor stemmeprakten får bære låten mye på egen hånd. Har jo et besøk av litt mørke strykere også, og hvem kan vel motstå det?

Never let it rest – Musikkvideo

www.youtube.com/watch?v=pSePZuMvY9g

“Come on let`s go” er låten som alle linedance-folka burde ha som fast innslag ved øvinger, bare så det er sagt.

Albumet inneholder mange flotte låter som gir meg vibber mot navn som Ida Jenshus, Shakespare Sisters, Lene Marlin, Amy MacDonald og selvsagt utgiveren Tine Hole.

Bli fan av Tine på Facebook, følg henne på twitter, og ja kjøp skiva!!!! Her kan du lytte på Spotify

Favoritter: Never let it rest, Follow me, only fools.

Ny video – Already Gone
3. februar 2012 slipper Vidar Vang sitt sjette album, ”Sidewalk Silhouettes”. Platen er produsert av Cato Thomassen (Cato Salsa Experience, Sivert Høyem), som sammen med Seasick Steve også produserte Vidars spellemannsnominerte debut ”Rodeo” fra 2002.
Låten er vel det som fenger mest, og dette er virkelig en mørk behagelig låt fra Vidar. Sjekk ut video, og følg gjerne Vidar Vang på Facebook.

www.youtube.com/watch?v=Tx6xMv4qRe4

Vidar Vang (min album omtale fra 2008)
Vidar Vang slapp dette albumet i 2006, okei så jeg er litt sent ute med å omtale det. Men det er aldri for sent å omtale god musikk. og det er nettopp det dette albumet er. Vidar Vang er en behagelig og herlig fyr å høre på, han har en evne til å levere sanger som gir deg ro i kroppen.Vokalmessig så ligger han på den litt typiske folk, singer/songwriter kategorien, men vokalen hans kler låtene meget godt. Han blir en del sammenlignet med Ryan Adams, og det er forsåvidt ikke en dum sammenligning.

“Stand up” er vel en av mine største favoritter, den sitter på en måte i kroppen etter første gang du har hørt den. Det er noe behagelig å kjent med den, fin melodi og et herlig refreng.

Dette er et album du absolutt bør ha i din platesamling, godt å ha musikk som man kan nippe til et glass rødvin og roe ned med.

Favoritter:
Stand up
This Time
I`ll be Johnny and you`ll be June

www.myspace.com/vidarvang