Krast på Familien (konsertomtale)

Krast - Eline Stølan

Det er ikke ofte jeg går på konserter hvor jeg nesten ikke vet en ting om bandet, og som oftest så er det oppvarmingsbandet som kommer uventet på meg. Vel denne torsdagskvelden så hadde jeg valgt å besøke Familien igjen, og på scenen stod bandet Krast. Jeg fikk en epost med forespørsel om jeg ville dekke konserten, og etter å ha hørt 1 minutt av låten “Brenn meg opp” så takket jeg ja.
Så grunnlaget mitt for denne kvelden var at jeg hadde hørt 1 minutt av en låt, og slik bør vel man gjøre oftere. Det ble jo en viss spenning for hva man kom til å høre i kveld, og jeg kan si med engang at jeg har lastet ned alle låtene de hadde liggende ute på urørt.

Krast har en ganske tung stil, og jeg skjønner hvorfor Sveinung Sundli liker bandet. De minner til tider om hans kjære Gåte lydmessig, hvis man kaster vekk fela og kvedingen til søsteren Gunnhild. Jeg synes de gjør en god figur på scenen, og hvis jeg skal være pirkete så hadde de alt for mye bass på første låt. Dette ble justert, og vi slapp en konsert hvor bassen vrengte høyttalerne konsert igjennom. Jeg synes det er bra at et band klarer å justere lydbildet etter første låt, og bortsett fra en par ganger med litt feedback så gikk det greit resten av kvelden.
Jeg hadde også foretrukket mer volum på vokalen til Elin Stølan i de tyngre låtene, og hun druknet til tider i det tunge lydbildet.
Det er ihvertfall ingen tvil i at de har en utrolig flott vokalist i Elin, som både synger sterkt og har bra kontakt med publikum.

Krast - Andreas Borkhus Tronsgård

Det slo meg faktisk flere ganger denne kvelden at dette bandet var en god gjeng musikere, og jeg var imponert av det alle bidro med på scenen. Det er lett å glemme å nevne de som står der bak, men Jon Even Schärer var glimrende på trommene. Han kjørte på så hardt til tider at jeg lurte på om hvor mange stikker han slår ihjel i løpet av en kveld, og det var en fryd når han trykket igang rytmen i rockefoten min.

Samspillet mellom Andreas Kerr (bass) og  Andreas Borkhus Tronsgård (gitar) var upåklagelig. Sistnevnte var vel uten tvil en av de “svetteste” etter endt kveld, og han befant seg høyt å lavt hele konserten…. Han er vel den første som jeg har sett stå spille på sofaen bak i lokalet på Familien. Jeg som liker å stå oppi bandet måtte trekke meg unna noen ganger også, det var ikke helt greit å vite om han hadde kontroll på gitarhalsen til tider :P

Det var også en flott pianist/vokalist gjemt litt bak der på scenen i Anne Linn V. Schärer, og det var en fryd å høre på når hennes stemme fikk brukt seg. Det var også en del herlige pianomelodier som kom fra den fronten, og jeg liker band som blander inn slike melodier sammen med det tyngre lydbildet.

Det var en flott konsert som inneholdt både ballader, og mange rocka innslag. Jeg har selvsagt laget en liten film med noen klipp fra konserten, og bilder fra konserten finner du som alltid på facebook siden.

Bli fan av Krast på Facebook der ligger det oversikt over kommende konserter, og lytt til låtene på Urørt.
Kan også tilføye at Krast kommer snart med en EP (var til mastring i disse tider), og der vil du finne låten “Brenn meg opp”.

Trackbacks

  1. […] omtale denne opplevelsen var jo det faktum at jeg ikke lenge siden både dekket en konsert med Krast, og Josefin Winther på Familien. Det var litt nytt å skulle oppleve to band som man for kort tid […]