Jeg har vel hatt følelsen lenge på hvilket album dette skulle bli, og de fleste som følger med på ting jeg skriver om vet jo at dette bandet har vært nevnt mange ganger. Det ligger mye bak hvorfor jeg har falt for akkurat dette albumet, og jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å begrunne hvorfor El Cuero sitt “Mountains to sand” er årets album.
El Cuero - from mountains to sand
Jeg fikk jo gleden av å oppleve gutta live i år for første gang, og live-opplevelser styrker nesten alltid valutaen på et album. Du får liksom enda mer kjøtt på beinet når det kommer til låt-materialet, også sitter du igjen med den gode opplevelsen som vekkes til liv når du hører låtene igjen. El Cuero hadde også en dokumentar på youtube som ga innblikk i produksjonen av “Mountains to sand”, og dette åpnet meg opp for å lytte enda mer til detaljer på musikken.
“From mountains to sand” fikk terningkast 6 til meg når det kom i mai, og jeg fikk faktisk en tåre i øyekroken når jeg hørte det for første gang. Det som kanskje er mest fantastisk med albumet er hvor ærlig det er, hvor mye Brynjar Takle Ohr har gitt av seg selv i tekstene. Brynjar nevnte det selv på “Familien” når de spilte der at albumet var preget av hans forelskelse, og det er vel neppe noen tvil at hans kjærlighet for Liza Mari har preget albumet. Liza Mari Lauritzen er faktisk kreditert som medforfatter på låtene Footprints, Graveyard dirt, og A New morning.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg er svak for en god kjærlighets historie, og når det kommer ut så mye som det gjør i musikken til El Cuero så har de klart å fange essensen av det umulige. Vi kan vel si at 2011 ble det året hvor faktisk kjærligheten har vært viktigere enn noen gang.
Albumet er jo ikke bare blitt bra grunnet tekstene, og i bakteppet så ligger kanskje de 10 mest knallsterke låtene jeg har hørt samlet på et album. Det skjer veldig sjelden at en artist klarer å samle sammen 3-4 hit-potensiale låter på et album, men på dette albumet så er jeg solgt skiva igjennom.
Dette albumet har betydd så mye for meg i år, og jeg har ikke hørt så mye på et album siden ungdomstiden hvor Pearl Jam tok verden med storm med skiva Ten. Ja jeg sier faktisk at pr. dags dato så tror jeg dette det beste albumet jeg har hørt.
Jeg har lyst å sitere en linje fra låten “Stay with me (one more night)”, og denne synes jeg er fantastisk inspirerende. “Show me a river that flows without a reason” jeg synes denne linja er så bra, og den trigger tanker til meg at vi alle har valg. Alt som skjer i livene våre avhenger jo av de valgene vi tar, og det er lov å ta de valgene som gagner seg selv best noen ganger.
Jeg har aldri lagt skjul på at konserten med “El Cuero” på Familien var en av årets store høydepunkt, og jeg tror faktisk opplevelsen av å ha Øvind Blomstrøm stå å jokke ut en gitarsolo 20 cm fra ansiktet mitt danker ut kameraflørtende Solveig (Katzenjammer) når det kommer til årets konsert-øyeblikk. Nå skal det sies at jeg rakk faktisk over en del konserter i år, og jeg må si det har vært en fryd å få snakket med å så mange herlige musikere.
2011 er det året hvor jeg faktisk oppdaget at mine kjære “Heroes del silencio/ Foo Fighters” hadde fått en utfordrer til tronen, og jeg kan vel si med hånden på hjertet at “El Cuero” har dyttet dem av den. Jeg sa det direkte til Brynjar Takle Ohr at jeg mener han har en av de beste stemmene i Norge, og jeg kan vel egentlig tilføye i verden. Jeg kan presisere at han har den beste stemmen til det låt-materialet som de lager, og han har den perfekte knekken i stemmen som står til deres musikkstil. Jeg har aldri følt meg som en hylende fjortis for noen band egentlig, og hatt et ganske avslappende forhold til det hele. Dette har endret seg litt i år, og det er nesten på grensen til litt pinlig. Jeg har jo en 6-åring som roper ut hver gang han hører at jeg spiller El Cuero “ja æ veit du e fan av dæm pappa”, og det er mulig jeg kanskje har prøvd å hjernevaske de hjemme litt i det meste laget.
Jeg var jo så heldig å få pratet litt med noen av gutta i bandet etter konserten de hadde på “Familien”, og jeg må si jeg er imponert over hvilket hardtarbeidende band El Cuero er. Dette er langt i fra noe band som har fått noe som helst på et sølvfat, og de jobber knallhardt for å nå ut til det norske folk. De har fått litt tv-tid i det siste i diverse sammenhenger, men dette er absolutt et band som fortjener enda mer oppmerksomhet. FØLG DE PÅ FACEBOOK, KJØP “From mountains to sand”
Jeg har lyst å nevne at jeg har vært så heldig å få hørt veldig mange sterke album i år, og det har vært imponerende både fra Katzenjammer, BIGBANG, Hanne Kolstø, Karnival Korpus og mange mange flere.
