Jeg har vært en stor fan av Eliksir siden jeg fant henne på Myspace. Etter å ha hørt noen få låter på hennes myspace side så bestemte jeg meg for å kjøpe cd-en hennes. Jeg må innrømme at jeg ble blåst av banen da jeg hørte cd-en for første gang, var virkelig dette en Norsk artist jeg aldri hadde hørt om før? Hadde Norsk media gått glipp av et slikt talent? Vel jeg fant jo ut at hun hadde vært på TV2 og i diverse aviser, men jeg føler at hun ikke var i nærheten av å få den oppmerksomheten hun hadde fortjent. Vel dette var starten for norskmusikk.org, og mange måneder senere så har jeg funnet mange gode Norske artister som trenger mer omtale. Jeg tok en prat med Eliksir i hennes travle hverdag for å finne ut hva som skjer i hennes musikkliv?
Eliksir ble Myspace bruker den 3. April i 2006.
——————————————————————————–
Eliksir (Intervjuet av Stein Roar Eriksen 20.03.08)
Hvem er Eliksir?
Eliksir startet som tittelen på et låtskrivingsprosjekt – opprinnelig
skulle jeg kalle den første platen “Eliksir”; men så ble det i stedet
bandnavn og artistnavn. Jeg lette lenge etter riktig navn, og fant
det til slutt i min families historier om min egen elendige uttalelse
som barn. Jeg snakket urent, og kalte meg selv for “Elik” istedenfor
“Elin”. Videre snakket jeg gjerne om meg selv i tredje person, slik
at “Elin sier” ble til “Elik si’r” på mitt nordnorske målføre.
Eliksir passer også til musikken, som er en salig blanding av ulike
populærmusikksjangre. Til Eliksir hører også en fast stamme
kjempeflinke musikere og gode venner: Hilmar Kristoffersen (flygel,
keyboards), Trygve Tambs-Lyche (trommer og perkusjon), Glenn-Phillip
Nilsen (bass, kontrabass) og Haldor Røyne (gitar).
Earthly Things heter albumet, hva ligger bak?
Platen må ha skiftet navn minst 100 ganger siden vi startet
innspillingen. Låten “Earthly Things” er en av de nyeste på platen,
og mens vi jobbet med den i studio visste jeg at dette var det
riktige navnet. Min musikk, mine tekster handler om
mellommenneskelige forhold, håp, sorg, erfaringer, livet på godt og
vondt. Jeg henter inspirasjon til tekstene fra nednoterte drømmer,
litt svevende og surrealistisk til tider, men samtidig skrevet av en
liten jente fra Sørreisa med beina godt plantet på jorda. Å drømme er
nokså menneskelig, synes du ikke?
Har du noen låter på albumet du har vært i tvil om du ville dele med
verden?
Ja. Det er vanskelig å ikke være personlig, og derfor har det vært
litt vanskelig å la noen låter passere. Enkelte låter handler om
vonde opplevelser (selv om de kommer innhyllet i en drøm) – og jeg
ønsker ikke å støte noen eller å brette ut sjela på en måte som
setter lytteren i forlegenhet. Titlene på disse kan forbli unevnt,
tror jeg.
Hvordan er livet som musiker?
En sinnsykt arbeidsom gave! Jeg er veldig glad for at jeg har valgt å
skrive musikk og å være artist, og jeg er utrolig takknemlig for min
kreative åre. Samtidig er det som å være “en mus i et hjul”.
Arbeidsdagen slutter jo aldri; man kan alltid gjøre mer: skrive mer,
øve mer, sende ut flere promoskriv, kontakte flere konsertarrangører,
søke om flere stipender, osv.osv. Det beste er å få tid nok til å
gjøre det en kan best, lage musikk og øve / konsertere med bandet.
Har du noen gang blitt lurt i bransjen?
Heldigvis ikke. Men bransjen har herdet meg, og jeg har hørt
historier fra andre utøvere som har blitt “lurt” – ikke fått det
honoraret de ble lovet osv. Så lenge man klarer å være litt
kontrollfreak er man på den sikre siden. Jeg skriver alltid
kontrakter – selv om det bare er mail, er det bedre enn “muntlige
avtaler”. Sistnevnte kan man ikke stole på. Ellers er det blitt
vanlig i denne bransjen at “ingen vil betale noe for noenting” eller
“ingen vil risikere noe” – dessverre.
Hva driver deg?
Tanken på å formidle noe som får betydning for andre mennesker – dele erfaringene mine med andre, og lære av mennesker jeg treffer på min vei. Det ligger kanskje en form for “selvhelbredelse” i det også, jeg drives av at det gjør meg godt å synge, pusten, stemmen; det er noe terapeutisk ved det. Jeg har ikke det store behovet for “kjendisliv”
selv om man på mange måter ber om det ved å stikke hodet fram på
denne måten. Motivasjonen er mye mer musikkens formidlende kraft enn penger og pelskåper og fotografer på hvert hushjørne.
Du har vært med på en del “musikkmesser” eller skal vi kalle det
“bransjemøter” kan du fortelle litt om det?
Jeg har deltatt på to ulike bransjemesser de siste to årene; MIDEM i
Cannes og POPKOMM i Berlin. Dette er platebransjens store
internasjonale treffsted og markedsplass. Det er ikke så vanlig at
artister selv er til stede her, det er mest business det går på. Ofte
sender selskaper bare sine salgspersoner til messene. Jeg har brukt
messene til å bygge kontakter utenlands og til å promotere meg selv,
men jeg har vært tvunget inn i en rolle som egentlig ikke er så
komfortabel for en artist. Du kan jo tenke deg hvordan det er å reise
rundt og selge deg selv som et produkt…
Earthly Things skal jo slippes i utlandet, hvor og når?
Ja, mine offensiver utenlands bærer frukter i år, og det er veldig
veldig stas, og ganske så fortjent (ikke nødvendig med falsk
beskjedenhet her). Den skal gis ut i store deler av Sørøstasia
gjennom plateselskapet Silk Road i Hong Kong i april (rett rundt
hjørnet), og deretter slippes den i Tyskland og Sveits 16.mai.
Hvorfor er det så vanskelig å slå igjennom i eget land?
Å, den som visste svaret på det. Det er mange tilfeldigheter som
spiller inn, det man kan kalle
“være-på-rett-sted-til-rett-tid-fenomenet”. Dette fenomenet kan man
ikke oppsøke, da ville det vært ganske folksomt der allerede. Det er
som å tro at man kan bestemme seg for at “ikveld skal jeg ut og se på
nordlyset”. Tilfeldigheter. En annen utfordring er å skaffe nok
oppmerksomhet i en bransje hvor det er noen “store” som kjøper det
meste av den. I mitt tilfelle har jeg ikke hatt
markedsføringsbudsjetter som muligens hadde skapt mer blest om meg
selv og platen, og selv med solide budsjetter sliter bransjen. Det er
aldri noen garanti for suksess, selv om du er Krøsus og kan kjøpe
metervis med TV-reklame. For Eliksir handler det også om sjanger -
det er ikke typisk hitlistemusikk, jeg har ikke forsøkt å være
“trendy” på noen måte. Produktet er ærlig og gjennomarbeidet og
tidløst, og jeg lever godt med vissheten om det.
Hvem har vært dine musikalske forbilder?
Hvor god tid har du??? Opp igjennom årene har jeg hatt veldig mange
forbilder, og veldig ulike forbilder. Jeg var på et tidspunkt kjempefan av Kate Bush og Michael Jackson samtidig! Jeg kan forsøke å nevne noen flere: Beatles, Supertramp, Joni Mitchell, Blondie, Jethro Tull, Renaissance, Clannad, Rush, Madonna, Loreena McKennitt, Mary Black, Yellowjackets, XTC, Karin Krog, Chick Corea, Cake, Police, Sting og Peter Gabriel og Genesis.
Hva hører du på i disse tider?
Ingenting. Jeg jobber med nytt låtmateriale til den neste platen, og
da hører jeg minst mulig på annen musikk. Mange synes nok jeg er sær som går på så få konserter, eller spiller så lite musikk hjemme. Men det er syklisk – i motsatte perioder sluker jeg alt jeg kommer over,
og har musikk “på øret” konstant.
Hvilket forhold har du til Irland?
Et meget sterkt et. Jeg har vært i Irland 14 ganger og jeg har gode
venner der fra flere år tilbake. Jeg elsker musikken, folkene,
naturen, ølet… og språket. Jeg lærte folkesang av “en innfødd” der
en gang, og endte opp med å synge gælisk på irsk radio. Mange mener de kan høre en tydelig keltisk inspirasjon i musikken min, og
forklaringen på det er jo enkel. Jeg har nok sugd opp i meg en del
irsk kultur (inkludert keltiske melodiføringer) gjennom mine opphold
der borte.
Hva synes du om sider som Myspace?
Det er blitt mange slike nettsteder nå, hvor man kan bedrive
aktiviteter som “selvpromotering” eller “sjekking”. Noen er kanskje
genuine, og vil bare utvide “vennekretsen”. Jeg bruker MySpace aller
mest til promotion, jeg og flere millioner andre. En kjempeirriterende ting på MySpace er phishingen – at noen knekker koden din og sender masse glorete og åndsløs reklame utgitt som deg selv!!! Jeg har måttet forandre passord en rekke ganger siden jeg ble MySpace-bruker.
Hvis du kunne sunget en duett med hvem som helst, hvem hadde du
valgt?
Peter Gabriel.
Hvilken låt kunne du tenkt det og gjort cover på?
Jeg har for så vidt allerede gjort cover på denne låten, men hadde
vært spennende å spille den inn: “Mercy Street” (igjen Peter
Gabriel).
Har du noe du vil si til de som ikke har hørt musikken din?
Jeg vil gjerne si:
Hvis dere kan: kom på konsert med Eliksir!
Alle er selvfølgelig også velkomne til å høre noen smaksprøver fra
Eliksir “Earthly Things” på websiden min, www.eliksir.org eller sjekk
ut myspacesiden min www.myspace.com/eliksir. Hvis dere liker det dere
hører, blir jeg veldig glad om dere kjøper platen, og/eller anbefaler
den til deres venner. Dere finner den i de fleste platebutikkene
(Platekompaniet tar inn platen fra min distributør;
Musikkoperatørene) – den ligger også på I-Tunes.
Og til slutt vil jeg bare si: TAKK!
Besøk Eliksir på
——————————————————————————–
Vi takker Eliksir for at hun tok seg tid til å svare på våre spørsmål.
(Har du forslag til noen personer innen musikken jeg bør intervjue? send oss en epost post@norskmusikk.org )
