Marte Wulff (Intervjuet av Stein Roar Eriksen 04.10.07)
Som spirende musikk omtaler så har jeg lest noen anmeldelser av deg i det siste, blir du forbannet når noen etterlyser Marte i musikken din?
Det eneste som kan irritere meg når det kommer til anmeldelser er når anmelderen baserer det han eller hun skriver på andre ting enn det musikalske, eller det som er relevant. Ellers synes jeg ikke det er noe vits i å koke seg opp over litt refs her og der når jeg jo faktisk mye oftere får positiv respons. Har visst ikke lest anmeldelsen du sikter til, men jeg kan jo si at jeg i aller høyeste grad føler meg tilstede i min egen musikk. Hvis den etterlysende ikke følte at han ble kjent med meg etter en gjennomlytting kan han jo prøve en gang til… eller la være. Jeg er der ihvertfall utvilsomt.
Synes du det blir for mye fokusert på “store” navn når anmeldere skal vurdere artister sin musikk?
De største internasjonale artistene tar helt klart opp mestspalteplass i tabloidavisene, men det er jo det folk vil lese virkerdet som, så da så..Jeg tenker mer på at de generelt bør anmelde færre plater og bruke litt mer tid på hver enkelt. Det later til å være mye forutinntatthet og trendpolitikk involvert, og jeg synes utrolig ofte at jeg ser de verste slurveanmeldelsene i de største avisene. På den annen side er det utrolig viktig for profileringen av ferske eller ukjente band og artister å få den oppmerksomheten en anmeldelse gir, og norge er bedre enn andre skandinaviske land til å trykke anmeldelser av egne/norske utgivelser. Men det er jo stort sett bare de aller høyeste karakterene som kan gi den ønskede signaleffekten og generere platesalg.
Sangen “Safetypins” ble inspirert av en stor omveltning i livet mitt, som igjen førte til en hel masse forandringer både “inni” og”utenpå”. Det var som å endelig slippe fri fra et fengsel, for så å finne ut at det sendte meg rett inn i et fengsel av en annen art , som også tok tid å komme ut av. Men alt har vist seg å ha vært helt nødvendig for at jeg skulle bli sånn som jeg er nå. Sånn som jeg vil være. Uansett, låta oppsummerer på en måte mye av det året som gikk mens jeg skrev låtene til andreplaten min, og derfor ble det også tittelsporet selv om det ikke akkurat er den enkleste eller mest tilgjengelige låten på plata.
Lettelse og en voldsom tilfredstillelse. Som jeg nyter så lenge jeg kan. Skepsisen og tvilen på om det holder mål kommer først senere, hvis den kommer i det hele tatt da.
Det er jo uendelig mange sanger og plater som umiddelbart sender meg tilbake til en spesifikk situasjon eller periode av livet mitt når jeg hører den. Det er et sinnsykt nettverk av assosiasjoner oppe i hodet.Jeg syntes det er fantastisk. Når jeg hører “The Sweetest Thing” med U2 ser jeg for eksempel alltid for meg en spesiell veistrekning jeg gikk en gang jeg hørte den.Jeg har inntrykk av at den har vært økende de siste årene, og jeg tror det er fordi det kommer flere og bedre nye band frem i lyset. Men det er jo også fordi interessen er større og det er mer rom for dem, så det er jo en såkalt “god sirkel”.Det kan, når det er sagt, helt klart bli bedre, men det er så mangefaktorer som spiller inn og så mye å si om dette at jeg ikke tror jeg skal ta det her. Don´t get me started som de sier på engelsk.
Det er en fullstendig uforutsigbar bransje, som for mange likevel dreier seg om å forsøke å forutsi fremtiden.
Jeg sluttet å se på det etter første sesong og har ikke så mye å si om det egentlig. Men jeg kjente et lite stikk av nasjonalstolthet da Kurt ble verdensidol.
Jeg har en profil på myspace og syntes det er en ganske hyggelig måte og være i kontakt med musikermiljøer og folk som liker musikken min på. Jeg har flere ganger fått henvendelser som har endt i samarbeid med andre artister, og jeg får masse fin tilbakemelding fra folk i alle aldre. Jeg synes også det er gøy f.eks å legge ut liveting og nye låter der. Men det hoper seg litt opp for meg innimellom, så jeg har nok med den ene profilen..Får så lett dårlig samvittighet hvis jeg ikke får svart folk og sånn.
Nei det føler jeg ikke. Jeg har heldigvis en manager som har ting på stell og er til å stole på.
Vel, jeg kjenner jo ingen av dem personlig. Det er ingen jeg alltid er enig med ihvertfall, og jeg legger ikke vekt på anmeldelser når jeg skal ha ny musikk. Jeg kjøper ting jeg har hørt eller fått anbefalt av folk jeg er på bølgelengde med. Jeg syntes forøvrig at terningkastene skulle droppes så man ble nødt til både å skrive og lese anmeldelsene ordentlig.
Hammersland er både en kjær venn av meg og en nydelig musiker, så det var svært hyggelig. Vi er begge ledd i “the love connection”, og jeg håper jeg skal få spille mer med både Frank og de andre i bandet i fremtiden.
Det er så mange, jeg klarer ikke å svare på det.
Jeg har nylig flyttet til København og skal pendle litt frem og tilbake med base der. Ellers skriver jeg låter til ny plate og håper å spille litt konserter på nyåret. Jobber med musikk på heltid nå, og er utrolig fornøyd med det.
Vi takker Marte Wulff for at hun tok seg tid til å svare på våre spørsmål.
Dette intervjuet er copyright norskmusikk.org, og kan ikke trykkes i andre media. Bildene er copyright Marte Wulff(c)
